– ​Vi har fortsatt mye å kjempe for!

– ​Vi har fortsatt mye å kjempe for!

– Jeg ser en dreining i retning av å gjøre opphavsretten til et verktøy for kreativ næring, heller enn en å være beskyttelse av opphavers eneretter, skriver Tore Slaatta, generalsekretær i NFF Nylig møtte han til høring i Stortinget til høring om ny åndsverklov.


Av Tore Slaatta,
generalsekretær i NFF

Tirsdag 9. mai møtte NFF i høring med Stortingets Familie- og kulturkomite i anledning den nylig fremlagte proposisjon 104L (2016-2017) om en ny åndsverklov i Norge. NFF møtte med professor og styremedlem Olav Torvund og forfatter og oversetter Dagny Holm og undertegnede.

Lenken til vårt innlegg i Høringssal 1 finner du her, etter 6.minutter

Som mange andre kunstnerorganisasjoner ville NFF be Stortinget om å gjøre endringer i proposisjonen når det gjaldt §71 og §43. På forhånd hadde vi deltatt i samtaler med andre organisasjoner og spesielt samarbeidet med Kopinor, Kunstnernettverket og Norwaco. Lenker gis nedenfor til høringsinspill og debatter.

NFFs interesse i opphavsrettens bestemmelser er bredere enn mange av kunstnerorganisasjonene, fordi vi krysser de vanlige grensene mellom kunstfeltene og kunnskapsfeltene. Åndsverkloven er viktig for våre medlemmer, fordi deres verk er å anse som faglitterære åndsverk. Vi var bekymret da departementet i sitt høringsforslag mente at vitenskapelige verk ikke lenger skulle nevnes i loven. Men i proposisjonens §2 er det kommet inn en ny presisering av at loven også gjelder for faglitterære verk, og i §69 står klart og tydelig at opphavere har rett til rimelig vederlag ved overdragelser av opphavsrett. Det er bra, og vi berømmet departementets jurister for mye godt arbeid.

Men proposisjonen har samtidig vist at den i noen tilfeller skaper og forsterker interessemotsetninger mellom opprinnelige opphavere (som forfattere og oversettere er) og arbeids- og oppdragsgivere (som i vårt tilfelle f.eks er forlag, ed-tech-bedrifter, universiteter, skoler og kringkastere). I §71 åpnes det for at arbeidsgivere og oppdragsgivere kan få overdratt mer omfattende rettigheter til verk enn de strengt tatt trenger, når andre avtaler ikke foreligger. Departementet har forsøkt å begrunne og forklare, men kommer ikke veldig godt fra dette forslaget. Et bevisst ønske synes å ligge bak om å styrke kulturnæringenes økonomiske potensiale. Jeg synes i hvert fall å se en dreining i retning av å gjøre opphavsretten til et verktøy for kreativ næring, heller enn en prinsippiell beskyttelse av opphavers opprinnelige eneretter: Unntakene fra opphavers enerett gjøres større, og arbeidsgivere og oppdragsgivere gis større kontroll over verkene. Blir forslagene vedtatt som de er, vil faglitterære forfatteres stilling bli svekket, spesielt om man som læremiddelforfatter eller oversetter påtar seg "oppdrag" fra forlagene, eller når et forlag kommer med en bokide, som forfatteren bes om å skrive. Blir ikke annet avtalt, kan forlaget sitte igjen med alle rettigheter. Dette går ikke!

I følge et oppslag i NRK 12. mai kan Stortingets kulturkomite være i ferd med å avvise dette forslaget. Men et annet forslag gjør bildet fortsatt komplisert for NFF:

§43 har en underlig formulering om at "fremføring og overføring i undervisning anses å skje innenfor det private området". I proposisjonen tas det forbehold om at dette ikke skal gjelde kopiering, men setningen er likevel så oppsiktsvekkende meningsløs, og begrunnelsen så dårlig, at alle forstar at dette er et forsøk på å gi skole-eiere en mulighet til å spare utgifter til rettighetshavere. Forslaget sammenfaller i så måte med den tendensen vi for tiden ser i at undervisning, både i skole og UH-sektor, tenkes frem i en digital fremtid, der den opprinnelige opphavers økonomiske rettigheter ikke lenger har en rolle. I UH-sektoren skal man tvinges til bruk av Creative Commons-lisenser, og i grunnskole og videregående utdanning skal NDLA-systemet styrkes. Når forlagene og ed-techbedriftene i tillegg kan tilegne seg alle opphavers rettigheter når intet annet er avtalt, ser man konturene av et utdanningssystem som ikke lenger finner det nødvendig å belønne eller betale for de kreative forskerforfatterne eller læremiddelforfatterne.

Vi har fortsatt mye å kjempe for!

Menu