Krigsbøker ble prisbøker - Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Krigsbøker ble prisbøker

Krigsbøker ble prisbøker

Forfatter Marianne Neerland Soleim og oversetter Espen Ingebrigtsen er vinnere av årets sakprosapriser fra Bokhandlerforeningen!

02.06.17

Fredag 2. juni ble årets sakprosapriser fra Bokhandlerforeningen delt ut under Norsk litteraturfestival på Lillehammer. Prisen går til én forfatter og én oversetter. Bak prisen står Bokhandlerforeningen og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Under kan du lese juryens begrunnelser for valgene:

Bokhandlerforeningens sakprosapris til oversetter 2017

I statuttene for prisen heter det at prisen skal gå til en lovende forfatter som er i etableringsfasen, og at vinneren må ha en gitt ut en ny bok i det foregående år, altså i 2016.

Juryen har bestått av Arnhild Skre, Per Qvale og Espen Søbye. Det er ære å få sitte i en slik jury, og en glede og berikelse å få lese og sette seg inn i alt som tas opp i norsk sakprosa. Sakprosautgivelsen i 2016 ble tydelig preget av verdensbegivenhetene som krigen i Syria, og av overnasjonale moter som bøker om ulike kroppsdeler må sies å være.

Forlagene nominerer forfatterskap, men juryen kaller også inn bøker. Det er ikke så lett å avgjøre hva som er en lovende forfatter i etableringsfasen. Denne juryen har ment at en debutant nok kan være lovende, men at det skal mye til for et en forfatter skal vinne prisen for sin første bok. På den annen side kan ikke vedkommende ha skrevet for mange bøker. Men hvor mange er for mange til å bli regnet for å være i etableringsfasen? Kan biologisk alder være til hinder for at en forfatter kan sies å befinne seg i en etableringsfase?

Det er ikke lett å svare på dette, det er heller ikke gjort i en håndvending å avgjøre om en bok er sakprosa eller skjønnlitteratur, eller om en sakprosabok er en fagbok. Det aller vanskeligste er imidlertid selvfølgelig å kåre en vinner blant så mange velskrevne, interessante og oppfinnsomme bøker om alt det merkelige, vidunderlige og forferdelige som fins i verden. Nå er det heldigvis ikke slik at vi når vi kårer en vinner og sier ja til én, så sier vi nei til alle andre.

Over 50 bøker har vært vurdert, på det siste jurymøte skulle vinner velges blant 12 bøker. Årets vinnerbok handler om etterkrigstida, og er et vitnesbyrd om hvordan den kalde krigen kunne arte seg da den var på sitt aller kaldeste. Det var ikke en bok til oppmuntring og glede, juryen festet seg ved. Samtidig var det en bok som dokumenterte noe som var kjent av svært få. Den handler om en aksjon som ble forsøkt holdt hemmelig.

Forhistorien til begivenhetene som skildres går langt tilbake i tid, og angår forholdet til et av landene Norge grenser til, faktisk til det største landet Norge grenser til, altså til Russland eller rettere sagt det tidligere Sovjetunionen.

Årtes prisvinner har tidligere gitt ut en bok om tyskernes krigsfangeleirer i Norge under krigen. Det var om lag 120 000 krigsfanger fra Den røde arme og tilfangetatte partisaner fra Jugoslavia i Norge. De ble brukt som slavearbeidere over hele Norge, mange døde, og ble begravet på egne fangekirkegårder. Årets vinnerbok handler om hva som skjedde med disse kirkegårdene og med monumentene og minnesmerkene som soldater og lokalbefolkningen laget for å ære falne kamerater. Noen av dem var velstelte og godt vedlikeholdt i 1941 og vitnet om at det var knyttet sterke bånd mellom krigsfangene, slavearbeiderne og den norske befolkningen.

I 1951 bestemte Forsvarsdepartementet at kirkegården skulle flyttes og at det skulle anlegges en kirkegård for alle til en sentral gravplass på Tjøtta, begrunnelsen var angivelig at sovjetiske spioner brukte besøk ved gravplassene som påskudd for å spionere på militære anlegg. Flere steder ble flyttingen møtt med protester fra lokalbefolkningen.

Gjennom å fortelle den grufulle historien om hvordan flyttingen av lik foregikk bidrar boka til å binde sammen det som ble revet fra hverandre. Årets prisvinner har gjennom sentrale og lokale arkiver rekonstruert et historisk forløp og skrevet en historiebok og gitt et varig bidrag til den kalde krigens historie, men også bidratt til, så langt det er mulig å oppheve en urett. Bokhandelens sakprosapris for forfattere for 2016 går til Marianne Neerland Soleim for boka «Operasjon Asfalt» Kald krig og krigsgraver, utgitt av Orkana forlag.

Bokhandlerforeningens sakprosapris til oversetter 2017


Bokhandlerforeningens sakprosapris til faglitterær oversetter skal gå til en oversetter i etableringsfasen som har utmerket seg med en ny bok av høy kvalitet. Juryen har bestått av oversetter Per Qvale, forfatter Arnhild Skre, samt sakprosakritiker i Morgenbladet og forfatter Espen Søbye. Prisen er den eneste her til lands som berømmer oversatt sakprosa.

I flommen av krigsbøker skiller noen seg ut. Da Norman Ohlers dokumentarbok, tysk originalutgave i 2014, Hitlers rus. Folk og fører på dop kom på engelsk ble den mottatt som "en overraskende fortelling som endrer alt vi visste om den annen verdenskrig" ifølge The Guardian. Boken var «en fascinerende avsløring, helt utenom det vanlige», mente BBC World News. Historikeren og Hitler-biografen Ian Kershaw har karakterisert boken som "ekstremt interessant» og «et seriøst stykke forskning". Ohlers bok har da også gått sin seiersgang jorda rundt, det er lett å forstå hvorfor.

Forfatteren tar for seg en side av NS-regimet som hittil er dårlig belyst og lite kjent, nemlig den utstrakte bruken av oppkvikkende midler i Hitlertyskland. Sentralt i skildringen står forholdet mellom Hitler og "den egosentriske og bondefule, godslige motelegen Morell", som oversetteren formulerer det på et idiomatisk og treffsikkert norsk. Myten om avholdsmannen og rusgiftbekjemperen Hitler blir grundig knust i denne boken. Førerens narkotikamisbruk eskalerer, fra metamfetamin til kokain, heroin og morfininjeksjoner. Folkedopet Pervitin ble brukt av så vel nazitopper som av soldater under blitzen eller lynkrigen. Milliarder av piller ble fortært i hæren og flyvåpenet, de økte yteevnen og fryktløsheten, svekket dømmekraften og hemningene, og reduserte søvnbehovet dramatisk. Det tredje rike gled etterhvert inn i en total narkorus, som forsterket de avskyeligheter som allerede lå i ideologi og perverterte menneskesinn.

Forlaget Spartacus har plassert oversettelsen av denne viktige boken i kyndige hender. Oversetteren er likevel ennå i etableringsfasen: Det er et av kriteriene for denne prisen. Prisvinneren er født i 1981, han arbeider som oversetter og lærer, er Ph.D i tysk litteraturvitenskap fra Universitetet i Bergen, med doktoravhandling om intertekstualitet hos W.G. Sebald.

Bokhandlerforeningens sakprosapris til oversetter går til Espen Ingebrigtsen for hans solide og stilsikre oversettelse fra tysk av Norman Ohlers dokumentarbok Der totale Rausch - Drogen im Dritten Reich. Det uttrykkes ofte bekymring om at tyskkunnskapene er på sviktende grunn i Norge. Etter oversettelsen av denne boka å dømme er det i alle fall ett unntak fra denne regelen og juryen håper på flere oversettelser fra den rike tyske bokheimen til moderne norsk.

Den norske oversettelsen yter boken full rettferdighet; den er god å lese, den er uanstrengt og dynamisk, og speiler en velskrivende forfatter.


Vi gratulerer begge vinnerne!

Vi gratulerer Espen Ingebrigtsen med prisen.

Menu