Stipenddryss i millionklassen - Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Stipenddryss i millionklassen

Stipenddryss i millionklassen

Og så er 25 millioner bokstipendkroner delt utover det ganske land. – Stipendet er det som skiller boken fra å være en drøm til å bli virkelighet, sier fersk stipendmottaker og debutant Amy Black Ndiaye.

19.06.17

Det ble tidenes søknadsbonanza da vi denne våren utlyste nye stipender. Nytt fra 1. januar var at prosjektstipend nå utlyses to ganger i året, og ikke minst at debutanter nå fikk muligheter for å søke det populære stipendet. Regelendringene har ført til at antallet søkere har skutt i været. Det ble søkt for 778 prosjekter, og forfatterne bak 194 av disse har nå fått stipend. Totalt ble 25 millioner kroner delt ut i stipender denne runden.

– Det har vært fantastisk gledelig med så mange søknader. Men også litt leit at vi ikke kunne gi ut mer penger, sier Marit Ausland, stipendleder i NFF.
– Nivået er jevnt over veldig bra, melder stipendkomiteen i Det faglitterære fond, som deler ut stipendene. De har hatt en tøff og hard jobb.
– Hvorfor har det vært en så sterk interesseøkning for stipendene?
– Regelendringene har vært viktig, selvfølgelig. Nå har dette også nyhetens interesse og vi har gått aktivt ut til nye målgrupper. Men jeg tror det også har sammenheng med en stigende interesse for sakprosa som sjanger, sier Marit Ausland.

Amy Black Ndiaye (27) er én av stipendmottakere som fikk gladmeldingen torsdag 15. juni. Bergens-kvinnen mottar nå fem måneders prosjektstipend for sin debutbok Inshallah.
– Det var en helt uvirkelig beskjed å få. Jeg ble utrolig glad for den meldingen! Bekreftelsen på at min stemme er verdig og at det finnes folk som er interessert i det jeg har å si og ikke minst tror på at jeg er kapabel nok til å gjennomføre det, gir meg ekstra selvtillit og motivasjon.

Hva slags bok kan vi vente oss med Inshallah?
– Man kan vente seg en bok for primært unge jenter med innvandrerbakgrunn om identitet og merkelapper som ikke nødvendigvis stemmer overens med eget selvbilde. Da jeg vokste opp var verden rundt meg veldig hvit, alt fra film og tv til skolepensum og fester. Jeg husker det tok tid før jeg innså at jeg ikke trengte å defineres som én ting, altså bare norsk, eller bare afrikaner, det er greit å være mye på en gang, og at selv om jeg ikke passet inn i den konforme boksen så betydde ikke det at jeg var feil. Så dette blir en forhåpentligvis morsom, og definitivt veldig ærlig bok om tro, rasisme og seksualitet, gjennom selvopplevde situasjoner og erindringer.

– Hva var det som ble utløst i deg, som gjorde at du måtte skrive denne boka?
– Som den gode muslimen jeg er skulle jeg ha meg en baconpølse på 7-eleven. Mannen bak kassen, en afrikaner på rundt 40 år, beundret afroen min og spurte om jeg kunne besvare noen spørsmål. Jeg syntes det var litt merkelig, men la gå, tenkte jeg. Han ville vite hvordan jeg klarte å gre det. I dusjen med masse balsam, svarte jeg. Jasså, så det er det som er trikset? Ja, sier jeg, og så finnes det noe som heter Pink Oil som du får kjøpt på afrosalonger som også hjelper. Han tok frem en penn og begynte å notere. Han fortalte videre at hans 14 år gamle datter har samme hår som meg, men det er bare han, henne og sønnen som bor sammen, og det er ingen hjemme som kan lære henne hvordan hun skal ta vare på håret sitt. Jeg innrømmet at jeg ikke er særlig flink selv, og børster det kanskje en gang i måneden. Han lo, og sa at datteren pleier å få han og lillebroren sin til å rette håret ut for henne ukentlig, sånn at det blir fint og glatt som de andre norske jentene sitt. Han vil at hun skal være stolt over afroen sin og gå med den løst, men hun tør ikke og vil ikke. Hun vil ikke skille seg ut, hun vil ikke være feil. Hjertet mitt knuste litt, og om ikke annet, måtte jeg skrive boken for henne.

– I en veldig fin tekst du har skrevet for utetrend.no forteller du om både din egen og andres identitet, om valg og om muligheter, om deg selv, om tvil og tro. Hvem er Amy Black Ndiaye og hva gjør du i livet?
– Takk for det. Jeg er meg, intet mer, intet mindre. Og meg er en drømmer som vil redde verden en setning av gangen. Jeg setter meg for høye mål og blir aldri fornøyd. Jeg er en drittsekk og en engel, setter folk foran meg selv ofte. Jeg er utadvendt men introvert, jeg elsker å være alene og skrive, jeg hater også å skrive. Jeg lever for her og nå øyeblikk og føler meg ofte for stor for verden når jeg ikke føler meg for liten. Jeg er en vandrende motsigelse, og et vakkert symbol på fred ved å være datter av et lykkelig gift par bestående av en hvit agnostiker og en svart muslim. Jeg er en som prøver å løfte min egen virkelighet til drømmene og akkurat nå er virkeligheten drømmen med stipend og en kreativ hverdag med Ole Endresen i Monday Scripted og Julia Lindström i Tostrups gate. 

Menu