Ofte stilte spørsmål

Under finner du svar på noen av de mest vanlige spørsmålene vi blir stilt i forbindelse med søknadsprosessen til stipendene fra Det faglitterære fond.

Klikk på de spørsmålene som er relevante for deg, og svaret vil komme til syne:

Forfattere

Alle stipendene

Må jeg være medlem av NFF for å kunne søke stipend?
–    Nei, men det er det samme kravet til å kunne søke stipend som det er til å bli medlem. Det vil si at du må ha skrevet og utgitt minst 100 sider faglitteratur som er spredt og gjort tilgjengelig for allmennheten, og hvert enkelt bidrag må utgjøre minst tre sider. 100 sider utgjør 200 000 tegn med mellomrom og tre sider utgjør 6 000 tegn med mellomrom.

Kan jeg søke om både forfatter- og oversetterstipend samme år?
–    Ja, så lenge du kvalifiserer til de stipendene du vil søke på, kan du søke både forfatter- og oversetterstipend.

 Går det an å søke om både reise-, honnør- og prosjektstipend samme år?
–    Ja, reise- og prosjektstipend blir behandlet uavhengig av hverandre. Du kan søke både reise- og honnørstipend samme år, men du kan kun bli tildelt det ene. Vi tildeler deg det stipendet som faller best ut for deg, forutsatt at du kvalifiserer.

Hvilke typer publikasjoner godkjenner dere som grunnlag for å søke stipend?
–    Vi godkjenner alle bøker som er utgitt på ordinære forlag og artikler i ordinære allmenntidsskrifter som har vært gjennom en redaksjonell kvalitetskontroll. Alle andre publikasjoner må vi se nærmere på før vi eventuelt kan godkjenne dem. Se våre Retningslinjer for vurdering av faglitterære forfatteres/oversetteres utgivelser, som du finner på nettsidene våre.

Godkjenner dere vitenskapelige artikler i tidsskrift/skriftserie?
–    Ja, vi godkjenner vitenskapelige artikler i tidsskrift/skriftserie publisert på de skandinaviske språkene eller samisk. Vitenskapelige artikler publisert på andre språk i tidsskrift/skriftserie, godkjennes ikke.

Hva regner dere som en vitenskapelig artikkel i tidsskrift/skriftserie?
–    Vi tar utgangspunkt i hvordan publikasjonen artikkelen er trykket i presenteres av redaksjonen eller forlaget. Vitenskapelige artikler har gjerne som formål å legge frem nye forskningsresultater på grunnlag av en avgrenset vitenskapelig undersøkelse med fagfeller som primær målgruppe, snarere enn å formidle faglitteratur for en større allmennhet. Artiklene blir som oftest trykket i tidsskrifter med en vitenskapelig redaksjon og fagfellevurdering.

Hvorfor godkjenner dere ikke vitenskapelige artikler publisert i tidsskrift/skriftserie på andre språk enn skandinavisk og samisk?
–    Hovedbegrunnelsen er at denne typen vitenskapelige artikler genererer lite vederlagsmidler inn til Det faglitterære fond. Tidsskriftene de vitenskapelige artiklene trykkes i, inngår videre normalt i universitetsbibliotekenes abonnementsordninger. Disse genererer ikke vederlag inn til fondet. At NFF godkjenner vitenskapelige artikler publisert i tidsskrift/skriftserie på de skandinaviske språkene og samisk, har hovedsakelig en språkpolitisk bakgrunn: Vi ønsker å oppmuntre til vitenskapelig publisering på de skandinaviske språkene og samisk. I tillegg genererer de vederlag. Disse vederlagsmidlene deles ut igjen i form av stipender.

Godkjenner dere artikler skrevet på andre språk enn skandinavisk eller samisk i tidsskrift/skriftserie?
–    Ja, vi kan godkjenne allmenne artikler på andre språk i tidsskrift/skriftserie, men vi godkjenner ikke vitenskapelige artikler på andre språk. Bøker og bidrag i antologier kan godkjennes uansett språk.

Godkjenner dere tekster som er publisert som Open Access eller under liknende lisenser?
–    Nei. Kopinor kan ikke kreve inn kollektive vederlagsmidler for denne typen utgivelser, noe som betyr at de ikke genererer vederlagsmidler inn i Det faglitterære fond. Det er disse midlene som deles ut som stipend.

Godkjenner dere bøker utgitt på eget forlag eller egenbokforlag (hvor du selv betaler for redaksjon og utgivelse)?
–    Ja. For at vi skal kunne godkjenne bøker på eget forlag eller egenbokforlag, må manuset ha gjennomgått en uavhengig redaksjonell kvalitetskontroll. Redaksjonell kvalitetskontroll betyr her at minst to uavhengige konsulenter – én språklig og én faglig – har gjennomgått manuset før publisering. Forfatteren må kunne fremskaffe skriftlige redegjørelser fra konsulentene hvor det fremgår hva de konkret gjorde med manuset før publisering. NFF etterspør dokumentasjon ved behov. Ved publisering på eget forlag eller egenbokforlag må dokumentasjonen alltid fremlegges. I tillegg må boka være spredt og gjort tilgjengelig for allmennheten.

Godkjenner dere doktoravhandlinger, rapporter, papers, proceedings eller lignende?
–    Nei. Vi kan heller ikke godkjenne avis- og ukepresseartikler.

REGISTRERING AV TITTEL

Hva er «eget tekstbidrag»?
    –    Eget tekstbidrag er teksten skrevet av deg. Illustrasjoner, fotografier, blanke sider og innholdsfortegnelse skal trekkes fra. Annet materiale som ikke har verkshøyde eller som du ikke har opphavsrettigheter til, må også trekkes fra. Register og litteraturliste skal telle med. Dersom flere forfattere har skrevet teksten sammen, skal sidetallet deles på antall forfattere. Dersom boka er en revisjon, gir vi deg uttelling for 30 prosent av sidetallet.

Hvordan omfangsberegner jeg «eget tekstbidrag»?
    –    Du kan omfangsberegne enten i trykte sider (se spørsmålet over) eller elektronisk. Hvis du omfangsberegner elektronisk, tilsvarer 2000 tegn med mellomrom én trykt side.

Kan fotografier jeg selv har tatt regnes med som «eget tekstbidrag»?
    –    Det faglitterære fond mottar ikke vederlagsmidler for fotografier (de går blant annet til Norsk fotografisk fond). Du må derfor trekke fra fotografier når du oppgir antall sider eget tekstbidrag. Annet materiale som ikke har verkshøyde eller som du ikke har opphavsrettigheter til, må også trekkes fra.

Kan illustrasjoner jeg selv har laget regnes med som «eget tekstbidrag»?
    –    Det faglitterære fond mottar ikke vederlagsmidler for illustrasjoner (de går blant annet til Grafill). Du må derfor trekke fra illustrasjoner når du oppgir antall sider eget tekstbidrag. Eneste unntak er illustrasjoner som du selv har opphavsrettigheter til og som er en integrert del av teksten, for eksempel instruksjonstegninger. Annet materiale som ikke har verkshøyde eller som du ikke har opphavsrettigheter til, må også trekkes fra.

Kan noter til musikk regnes som «eget tekstbidrag»?
    –    Nei, Det faglitterære fond mottar ikke vederlagsmidler for musikknoter, så de må trekkes fra sidetallet.

REISE- OG HONNØRSTIPEND

Jeg søker reisestipend  for første gang: Regnes forfatteransiennitet fra det året jeg ble medlem av NFF?
–    Nei, forfatteransiennitet regnes fra det året du til sammen fikk utgitt minst 100 sider godkjent faglitteratur, uavhengig av et eventuelt medlemskap i NFF. Hvis utgivelsene dine for eksempel kom opp i til sammen 100 sider eller mer i 2014, har du en ansiennitet på tre år, hvis du søker om reisestipend for 2017.

Jeg har tidligere fått reisestipend: Hva må til for at jeg kvalifiserer til  et nytt reisestipend?
–    Du må ha skrevet og utgitt minst 100 nye godkjente sider faglitteratur siden forrige gang du mottok reisestipend. 100 sider utgjør 200 000 tegn med mellomrom. Hvis du for eksempel mottok reisestipend i 2014, må du få godkjent 100 nye sider utgitt etter 1. januar 2014 for å kvalifisere til nytt reisestipend.

Hvor lang ansiennitet og ventetid er det for å kunne bli tildelt reisestipend?
–    Ventetiden avgjøres ut fra antallet kvalifiserte søkere og de avsatte midlene det er til fordeling. I de siste årene har det på forfattersiden vært tre års ventetid for å få reisestipend.

Må jeg skatte av reisestipend?
–    Reisestipend kan mottas enten som næringsinntekt eller som trekkfritt stipend. Du må imidlertid skatte av det beløpet du eventuelt ikke har brukt på egne reiser. Har du mer igjen av stipendet etter årets slutt, er det vanligvis uproblematisk å overføre dette til reiser året etter. Dette må i så fall føres opp i selvangivelsen.

 Når kan jeg søke honnørstipend?
–    Fra og med det året du fyller 67 år og oppfyller kravet til å ha skrevet og utgitt minst 8 bøker, hver på minst 100 sider, eller minst 1 600 000 tegn med mellomrom. Kravet kan også oppfylles med artikler eller mindre verk, hver på normalt minst tre trykte sider (eller minst 6 000 tegn med mellomrom) eget bidrag, og til sammen minst 800 trykte sider (eller minst 1 600 000 tegn med mellomrom).

Kan jeg motta honnørstipend flere ganger?
–    Nei, men du kan søke og motta utvidet honnørstipend flere ganger hvis du har en lavere inntekt enn tre ganger folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp.

Må jeg skatte av honnørstipend?
–    Ja, du må skatte av honnørstipend på lik linje med annen pensjonsinntekt, men hvis du er selvstendig næringsdrivende, skatter du deretter.

Må jeg rapportere om bruken av reise- eller honnørstipend?
–    Nei, du trenger ikke rapportere til NFF eller Det faglitterære fond om bruken av reisestipendet. Du bør imidlertid ta vare på kvitteringer, billetter og lignende i tilfelle skattemyndighetene ber om å få se dokumentasjon på at stipendet er brukt til reiser i tilknytning til din forfattervirksomhet.

PROSJEKTSTIPEND

 Hva legger stipendkomiteen mest vekt på når de vurderer en søknad?
–    Komiteen legger mest vekt på: kvaliteten på søknaden (innhold og fremstillingsform), prosjektets allmenne og faglige interesse, stipendets betydning for gjennomføring av prosjektet etter den oppsatte tidsplanen, søkerens motivasjon og kvalifikasjoner. Ved søknadsbehandlingen blir det videre vektlagt om søkeren allerede har etablert et formalisert samarbeid med et forlag, og om normalkontrakten følges.

Er det mulig å søke nytt prosjektstipend før boken fra et tidligere prosjektstipend foreligger?
–    Ja, så lenge du fortsatt arbeider med stipendprosjektet og sender inn en fremdriftsrapport sammen med den nye stipendsøknaden, kan du søke og bli tildelt nytt prosjektstipend.

 Er det mulig å søke på samme prosjekt flere ganger?
–    Ja, selv om du har fått stipend til samme prosjekt tidligere, er det mulig å søke ytterligere stipend. Du må i så fall skrive en ny søknad med en oppdatert prosjektbeskrivelse. Sammen med søknaden må du legge ved en rapport for bruken av det allerede tildelte stipendet. I tillegg må du begrunne hvorfor du trenger ekstra støtte.

Hvor langt kan jeg ha kommet i et prosjekt når jeg søker stipend?
–    Et prosjekt kan være planlagt og/eller påbegynt, men ikke avsluttet før stipendperioden begynner. Det vil si at du ikke kan få stipend for det du har gjort i søknadsåret, kun for det arbeidet du gjør i stipendtildelingsåret og fremover.

Er det åpent for pensjonister å søke prosjektstipend?
–    Ja, det foreligger ikke behovsprøving av søkere til prosjektstipend.

Hva mener dere med en faglig referanse?
–    Med en faglig referanse mener vi en kompetent person som kjenner til prosjektet ditt og til dine kvalifikasjoner for å kunne gjennomføre prosjektet. Stipendkomiteen vil stille referansen spørsmål om deg og prosjektet ditt. Den faglige referansen må ikke være inhabil til deg som søker (nær familie, nære venner eller lignende er for eksempel inhabile) og hen må være spurt på forhånd.

Må jeg ha kontakt med et forlag for å kunne søke prosjektstipend?
–    Nei, men det er en fordel å ta kontakt med et forlag i en tidlig fase i prosjektet, og det kan virke positivt på søknaden hvis du har kontakt med et forlag. Kontakten må være spurt på forhånd og være inneforstått med at hen er oppført i søknaden.

 Kan jeg søke prosjektstipend for bøker som skal utgis på eget forlag, forlag du driver selv eller på egenbokforlag (hvor du selv betaler for redaksjon og utgivelse)?
–    Ja, men før du utgir boken må du sørge for at manuset gjennomgår en uavhengig redaksjonell kvalitetskontroll. Redaksjonell kvalitetskontroll betyr her at minst to uavhengige konsulenter – én språklig og én faglig – har gjennomgått manuset før publisering. Forfatteren må kunne fremskaffe skriftlige redegjørelser fra konsulentene hvor det fremgår hva de konkret gjorde med manuset før publisering. NFF etterspør dokumentasjon ved behov. Ved publisering på eget forlag eller egenbokforlag må dokumentasjonen alltid fremlegges.

Kan jeg søke på et prosjekt hvor jeg skal skrive på et annet språk og gi ut boken i utlandet?
–    Ja, søknad til en bok eller lignende som skal skrives på et utenlandsk språk, kan få støtte hvis prosjektet også har interesse for en norsk leserkrets eller hvis andre spesielle grunner tilsier at prosjektet bør få støtte.

Gir dere støtte til trykking og/eller markedsføring av bøker?
–    Nei.

Kan jeg få støtte til å skrive artikler?
–    Hvis artikkelen skal trykkes i en antologi, kan du få støtte. Det gis ikke støtte til tidsskriftsartikler.

Kan jeg få støtte til redaktørarbeid?
–    Nei.

 Hvis vi er to eller flere forfattere som vil søke på samme prosjekt – hvordan gjør vi det?
–    Én av dere sender inn søknaden og legger ved de øvrige søkernes personopplysninger. Alle som står oppført som søkere, må kvalifisere til stipendet. Prosjektbeskrivelsen lager dere i fellesskap, hvor dere også presiserer hva den enkelte skal skrive. Dersom noen av bidragsyterne som er nevnt i prosjektbeskrivelsen ikke søker stipend, må dere presisere dette.

 Kan jeg søke på vegne av andre?
–    Nei, hver og en som ønsker å komme i betraktning til stipend, må kvalifisere til stipendet og stå som medsøker i søknaden. Se for øvrig svar på spørsmålet over.

 Må jeg ta permisjon fra mitt ordinære arbeid tilsvarende det stipendet jeg eventuelt blir tildelt?
–    Nei, vi krever ikke at du skal ta permisjon fra ordinært arbeid.

Må jeg skatte av prosjektstipend?
–    Prosjektstipend innberettes som næringsinntekt. Alle utgifter i forbindelse med skribentvirksomheten kan trekkes fra. Et eventuelt overskudd blir beskattet. Les mer om næringsinntekt på skatteetaten.no.

Oversettere

Alle stipendene

 Må jeg være medlem av NFF for å kunne søke stipend?
–    Nei, men det er det samme kravet til å kunne søke stipend som det er til å bli medlem. Det vil si at du må ha oversatt og utgitt minst 100 sider faglitteratur som er spredt og gjort tilgjengelig for allmennheten, og hvert enkelt bidrag må utgjøre minst tre sider. 100 sider utgjør 200 000 tegn med mellomrom og tre sider utgjør 6 000 tegn med mellomrom.

Kan jeg søke om både oversetter- og forfatterstipend samme år?
–    Ja, så lenge du kvalifiserer til de stipendene du vil søke på, kan du søke både oversetter- og forfatterstipend.

Går det an å søke om både reise-, honnør- og prosjektstipend samme år?
–    Ja, reise- og prosjektstipend blir behandlet uavhengig av hverandre. Du kan søke både reise- og honnørstipend samme år, men du kan kun bli tildelt det ene. Vi tildeler deg det stipendet som faller best ut for deg, forutsatt at du kvalifiserer.

Hvilke typer publikasjoner godkjenner dere som grunnlag for å søke stipend?
–    Vi godkjenner alle bøker som er utgitt på ordinære forlag og artikler i ordinære allmenntidsskrifter som har vært gjennom en redaksjonell kvalitetskontroll. Alle andre publikasjoner må vi se nærmere på før vi eventuelt kan godkjenne dem. Se våre Retningslinjer for vurdering av faglitterære forfatteres/oversetteres utgivelser, som du finner på våre nettsider.

Godkjenner dere vitenskapelige artikler i tidsskrift/skriftserie?
–    Ja, vi godkjenner vitenskapelige artikler i tidsskrift/skriftserie publisert på de skandinaviske språkene eller samisk. Vitenskapelige artikler publisert på andre språk i tidsskrift/skriftserie, godkjennes ikke.

Hva regner dere som en vitenskapelig artikkel i tidsskrift/skriftserie?
–    Vi tar utgangspunkt i hvordan publikasjonen artikkelen er trykket i presenteres av redaksjonen eller forlaget. Vitenskapelige artikler har gjerne som formål å legge frem nye forskningsresultater på grunnlag av en avgrenset vitenskapelig undersøkelse med fagfeller som primær målgruppe, heller enn å formidle faglitteratur for en større allmennhet. Artiklene blir som oftest trykket i tidsskrifter med en vitenskapelig redaksjon og fagfellevurderinger.

Hvorfor godkjenner dere ikke vitenskapelige artikler publisert i tidsskrift/skriftserie på andre språk enn skandinavisk og samisk?
–    Hovedbegrunnelsen er at denne typen vitenskapelige artikler generer lite vederlagsmidler inn til Det faglitterære fond. Tidsskriftene de vitenskapelige artiklene trykkes i, inngår normalt i universitetsbibliotekenes abonnementsordninger. Disse genererer ikke vederlag inn til  fondet. At NFF godkjenner vitenskapelige artikler publisert i tidsskrift/skriftserie på de skandinaviske språkene og samisk, har hovedsakelig en språkpolitisk bakgrunn: Vi ønsker å oppmuntre til vitenskapelig publisering på de skandinaviske språkene og samisk. I tillegg genererer de vederlag. Disse vederlagsmidlene deles ut igjen i form av stipender.

Godkjenner dere artikler skrevet på andre språk enn skandinavisk eller samisk i tidsskrift/skriftserie?
–    Ja, vi kan godkjenne allmenne artikler på andre språk i tidsskrift/skriftserie, men vi godkjenner ikke vitenskapelige artikler på andre språk. Bøker og bidrag i antologier kan godkjennes uansett språk.

Godkjenner dere tekster som er publisert som Open Access eller under liknende lisenser?
–    Nei. Kopinor kan ikke kreve inn kollektive vederlagsmidler for denne typen utgivelser, noe som betyr at de ikke genererer vederlagsmidler inn i Det faglitterære fond. Det er disse midlene som deles ut som stipend.

Godkjenner dere bøker utgitt på eget forlag eller egenbokforlag (hvor du selv betaler for redaksjon og utgivelse)?
–    Ja. For at vi skal kunne godkjenne bøker på eget forlag eller egenbokforlag, må manuset ha gjennomgått en uavhengig redaksjonell kvalitetskontroll. Redaksjonell kvalitetskontroll betyr her at minst to uavhengige konsulenter – én språklig og én faglig – har gjennomgått manuset før publisering. Oversetteren må kunne fremskaffe skriftlige redegjørelser fra konsulentene hvor det fremgår hva de konkret gjorde med manuset før publisering. NFF etterspør dokumentasjon ved behov. Ved publisering på eget forlag eller egenbokforlag må dokumentasjonen alltid fremlegges . I tillegg må boka være spredt og gjort tilgjengelig for allmennheten.

Godkjenner dere doktoravhandlinger, rapporter, papers, proceedings eller lignende?
–    Nei. Vi kan heller ikke godkjenne avis- og ukepresseartikler.

Registrering av tittel

Hva er «eget tekstbidrag»?
–    Eget tekstbidrag er teksten oversatt av deg. Illustrasjoner, fotografier, blanke sider og innholdsfortegnelse skal trekkes fra. Annet materiale som ikke har verkshøyde eller som du ikke har opphavsrettigheter til, må også trekkes fra. Register og litteraturliste skal telle med. Dersom flere oversettere har oversatt teksten sammen, skal sidetallet deles på antall oversettere. Dersom boka er en revisjon, gir vi deg uttelling for 30 prosent av sidetallet.

Hvordan omfangsberegner jeg «eget tekstbidrag»?
–    Du kan omfangsberegne enten i trykte sider (se spørsmålet over) eller elektronisk. Hvis du omfangsberegner elektronisk, tilsvarer 2000 tegn med mellomrom én trykt side.

Kan fotografier jeg selv har tatt regnes med som «eget tekstbidrag»?
–    Det faglitterære fond mottar ikke vederlagsmidler for fotografier (de går blant annet til Norsk fotografisk fond). Du må derfor trekke fra fotografier når du oppgir antall sider eget tekstbidrag. Annet materiale som ikke har verkshøyde eller som du ikke har opphavsrettigheter til, må også trekkes fra.

Kan illustrasjoner jeg selv har laget regnes med som «eget tekstbidrag»?
–    Det faglitterære fond mottar ikke vederlagsmidler for illustrasjoner (de går blant annet til Grafill). Du må derfor trekke fra illustrasjoner når du oppgir antall sider eget tekstbidrag. Eneste unntak er illustrasjoner som du selv har opphavsrettigheter til og som er en integrert del av teksten, for eksempel instruksjonstegninger. Annet materiale som ikke har verkshøyde eller som du ikke har opphavsrettigheter til, må også trekkes fra.

Reise- og honnørstipend

Jeg søker reisestipend  for første gang: Regnes oversetteransiennitet fra det året jeg ble medlem av NFF?
–    Nei, oversetteransiennitet regnes fra det året du til sammen fikk utgitt minst 100 sider godkjent faglitteratur, uavhengig av et eventuelt medlemskap i NFF. Hvis utgivelsene dine for eksempel kom opp i til sammen 100 sider eller mer i 2014, har du en ansiennitet på tre år, hvis du søker om reisestipend for 2017.

Jeg har tidligere fått reisestipend: Hva må til for at jeg kvalifiserer til  et nytt reisestipend?
–    Du må ha oversatt, fått utgitt og godkjent faglitteratur tilsvarende minst 820 000 tegn med mellomrom siden forrige gang du mottok reisestipend. 820 000 tegn med mellomrom utgjør 410 trykte sider. Hvis du for eksempel mottok reisestipend i 2016, må du få godkjent 410 nye sider utgitt etter 1. januar 2016 for å kvalifisere til nytt reisestipend.

 Er det ventetid for å kunne bli tildelt et nytt reisestipend?
–    Ventetiden avgjøres ut fra antallet kvalifiserte søkere og de avsatte midlene det er til fordeling. Når kravet til reisestipend er oppfylt, er det ingenting i veien for å søke hvert år, men du kan ikke regne med å få stipend hvert år.

 Må jeg skatte av reisestipend?
–    Reisestipend kan mottas enten som næringsinntekt eller som trekkfritt stipend. Du må imidlertid skatte av det beløpet du eventuelt ikke har brukt på egne reiser. Har du mer igjen av stipendet etter årets slutt, er det vanligvis uproblematisk å overføre dette til reiser året etter. Dette må i så fall føres opp i selvangivelsen.

 Når kan jeg søke honnørstipend?
–    Fra og med det året du fyller 67 år og oppfyller kravet til minst 5 000 000 tegn med mellomrom (tilsvarer 2500 sider) eller tilsvarende omfang oversatt og utgitt faglitteratur.

Kan jeg motta honnørstipend flere ganger?
–    Nei, men du kan søke og motta utvidet honnørstipend flere ganger hvis du har en lavere inntekt enn tre ganger folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp.

 Må jeg skatte av honnørstipend?
–    Ja, du må skatte av honnørstipend på lik linje med annen pensjonsinntekt, men hvis du er selvstendig næringsdrivende, skatter du deretter.

 Må jeg rapportere om bruken av reise- og honnørstipend?
    –    Nei, du trenger ikke rapportere til NFF eller Det faglitterære fond om bruken av reisestipendet. Du bør imidlertid ta vare på kvitteringer, billetter og lignende i tilfelle skattemyndighetene ber om å få se dokumentasjon på at stipendet er brukt til reiser i tilknytning til din forfattervirksomhet.

Prosjektstipend

Når kan jeg søke om fortløpende prosjektstipend?
–    Boken du søker stipend til å oversette, må utgis senest seks måneder fra tildelingstidspunktet. Tidsplanen må bekreftes av forlaget. Stipendet gjelder fra den datoen søknaden registreres på Min side, og du må i tillegg påregne noe (opptil en måned) saksbehandlingstid. Du kan kun bli tildelt hele månedsverk i stipend. Det ordinære prosjektstipendet til oversettere har søknadsfrist i midten av oktober, og stipendet gis til arbeid som skal utføres fra og med 1. januar året etter. Prosjekter som faller innenfor tidsrammen av den ordinære stipendordningen, vil ikke bli behandlet i søknadsordningen for fortløpende prosjektstipend.

 Hva legger stipendkomiteen mest vekt på når de vurderer en søknad?
    –    Komiteen legger mest vekt på: kvaliteten på søknaden (innhold og fremstillingsform), prosjektets allmenne og faglige interesse, stipendets betydning for gjennomføring av prosjektet etter den oppsatte tidsplanen, søkerens motivasjon og kvalifikasjoner. Ved søknadsbehandlingen blir det videre vektlagt om søkeren allerede har etablert et formalisert samarbeid med et forlag, og om normalkontrakten følges.

 Er det mulig å søke nytt prosjektstipend før boken fra et tidligere prosjektstipend foreligger?
–    Ja, så lenge du fortsatt arbeider med stipendprosjektet og sender inn en fremdriftsrapport sammen med den nye stipendsøknaden, kan du søke og bli tildelt nytt prosjektstipend.

 Er det mulig å søke på samme prosjekt flere ganger?
–    Ja, selv om du har fått stipend til samme prosjekt tidligere, er det mulig å søke ytterligere stipend. Du må i så fall skrive en ny søknad med en oppdatert prosjektbeskrivelse. Sammen med søknaden må du legge ved en rapport for bruken av det allerede tildelte stipendet. I tillegg må du begrunne hvorfor du trenger ekstra støtte.

Når jeg søker ordinært prosjektstipend: Hvor langt kan jeg ha kommet i et prosjekt når jeg søker stipend?
–    Et prosjekt kan være planlagt og/eller påbegynt, men ikke avsluttet før stipendperioden begynner. Det vil si at du ikke kan få stipend for det du har gjort i søknadsåret, kun for det arbeidet du gjør i stipendtildelingsåret og fremover.

Er det åpent for pensjonister å søke prosjektstipend?
–    Ja, det foreligger ikke behovsprøving av søkere til prosjektstipend.

Hva mener dere med en faglig referanse?
–    Med en faglig referanse mener vi en kompetent person som kjenner til prosjektet ditt og til dine kvalifikasjoner for å kunne gjennomføre prosjektet. Stipendkomiteen vil stille referansen spørsmål om deg og prosjektet ditt. Den faglige referansen må ikke være inhabil til deg som søker (nær familie, nære venner eller lignende er for eksempel inhabile) og hen må være spurt på forhånd.

 Må jeg ha kontakt med et forlag for å kunne søke prosjektstipend?
–    Nei, men det er en fordel å ta kontakt med et forlag i en tidlig fase i prosjektet, og det kan virke positivt på søknaden hvis du har kontakt med et forlag. Kontakten må være spurt på forhånd og være inneforstått med at hen er oppført i søknaden.

Kan jeg søke prosjektstipend for bøker som skal utgis på eget forlag, forlag du driver selv eller på egenbokforlag (hvor du selv betaler for redaksjon og utgivelse)?
–    Ja, men før du utgir boken må du sørge for at manuset gjennomgår en uavhengig redaksjonell kvalitetskontroll. Redaksjonell kvalitetskontroll betyr her at minst to uavhengige konsulenter – én språklig og én faglig – har gjennomgått manuset før publisering. Oversetteren må kunne fremskaffe skriftlige redegjørelser fra konsulentene hvor det fremgår hva de konkret gjorde med manuset før publisering. NFF etterspør dokumentasjon ved behov. Ved publisering på eget forlag eller egenbokforlag må dokumentasjonen alltid fremlegges.

Kan jeg søke på et prosjekt hvor jeg skal oversette til et annet språk og gi ut boken i utlandet?
–     Ja, søknad til en bok eller lignende som skal skrives på et utenlandsk språk, kan få støtte hvis prosjektet har interesse for en norsk leserkrets eller hvis andre spesielle grunner tilsier at prosjektet bør få støtte.

Gir dere støtte til trykking og/eller markedsføring av bøker?
–     Nei.

 Kan jeg få støtte til å oversette artikler?
–    Hvis artikkelen skal trykkes i en antologi, kan du få støtte. Det gis ikke støtte til tidsskriftsartikler.

Kan jeg få støtte til redaktørarbeid?
–    Nei.

Hvis vi er to eller flere oversettere som vil søke på samme prosjekt – hvordan gjør vi det?
–    En av dere sender inn søknaden og legger ved de øvriges personopplysninger. Alle som står oppført som søkere, må kvalifisere til stipendet. Prosjektbeskrivelsen lager dere i fellesskap, hvor dere også presiserer hva den enkelte skal oversette. Dersom noen av bidragsyterne som er nevnt i prosjektbeskrivelsen IKKE søker stipend, må dere presisere dette.

 Kan jeg søke på vegne av andre?
–    Nei, hver og en som ønsker å komme i betraktning til stipend, må kvalifisere til stipendet og stå som medsøker i søknaden. Se for øvrig svar på spørsmålet over.

Må jeg ta permisjon fra mitt ordinære arbeid tilsvarende det stipendet jeg eventuelt blir tildelt?
–    Nei, vi krever ikke at du skal ta permisjon fra ordinært arbeid.

Må jeg skatte av prosjektstipend?
–    Prosjektstipend innberettes som næringsinntekt. Alle utgifter i forbindelse med skribentvirksomheten kan trekkes fra. Et eventuelt overskudd blir beskattet. Les mer om næringsinntekt på skatteetaten.no.

Menu