Hør Prosalong om kokebøker her!

I går kveld samlet det seg nærmere 100 mennesker i NFFs lokaler i Oslo til et arrangement om kokebøker: - Vi vet at vi egentlig spiser frossenpizza som den hakka møkka den er, men i kokebøkene lager vi måltider fra grunnen av skjønnsomt utvalgte norske råvarer, sa Torgrim Eggen (t.v.) i går kveld. Han stilte i panelet med Maria Reinertsen (midten) og Runar Døving (t.h.).

- Vi spiser tre av fire måltider med hendene, men ser man på kokebøkene er vi et folkeslag som kun spiser med kniv og gaffel, for de handler nesten utelukkende om helgemiddagene, sa forsker Runar Døving under møtet i går. Han har skrevet flere bøker om mat og matkultur og bidrar i antologien Mat/viten, som nettopp er kommet ut.

Torgrim Eggen er kokebokanmelder og forfatter og debuterer til høsten med en kokebok skrevet i samarbeid med forfatter Gert Nygaardshaug, Vår ære og vår mat. Han kunne oppsummere sine erfaringer som kokebokanmelder på arrangementet i NFF i går kveld.

- Kokebøkene blir større og større og tyngre og tyngre, kokeboka i 2012 er nå like håndterlig som en mobiltelefon anno 1985. Funksjonen til disse kokebøkene er symboler i en gaveøkonomi, folk kjøper dem veldig sjelden til seg selv, og kokebøker er en del av et spill av ytelser og motytelser, og det er kanskje derfor kokebøkene blir større og tjukkere. De blir bladd i og flyttet til skrytehylla og begynner etter hvert sin lange og tunge vandring mot loppemarkedet, sa Torgrim Eggen.
- Det vi ser er at Norge i 2012 har fostret en rekke gode fotografer, all lidenskapen kommer til uttrykk i bildene og man kan veldig gjerne snakke om matporno. Men som lesestoff er kokebøkene skuffende, det er ikke slik at den Gud gir en kokkejakke, gir han automatisk et godt språk. Og oppskriftene i kokebøkene stammer ofte fra andre kokebøker, dette er en bransje hvor man stjeler og spørsmålet om opphavsrett er svært utydelig. I hvilken annen fagboksjanger kan det passere at bøkene ikke har en eneste henvisning eller fotnote? sa Eggen.

Maria Reinertsen er journalist og økonom og skriver i disse dager en biografi om Henriette Schønberg Erken.

- I dag ønsker vi å vise oss som dyktige gjennom mat, mens det forekommer meg at mat er mindre viktig i Erkens kokebøker enn for oss. På Erkens tid var det mye bakterier og muligheter for sykdom, og fordi kaoset var så nært ble vaskeregimene så viktige . Det er maten som er den store uryddigheten og kaoset for moderne mennesker, alt er jo tilgjengelig for oss. Det er farlig å spise, og man kan spise seg stygg og feit og syk. Kokebøkene gir en form for kontroll, vi spiser oss sunne og friske og maten blir på den måten ufarliggjøres, sa Reinertsen.

Hør Torgrim Eggen, Maria Reinertsen og Runar Døving snakke her: Prosalong om kokebøker (spørsmålsrunden i siste del er tatt ut)

FOTO: HILDE ØSTBY