— Jeg skal bli norsk kulturlivs Erin Brockovich

Arendal er seg selv ulik. I hvert fall slik den framstår i de andre 51 ukene i et kalenderår. Men Arendalsuka ligner ikke noe annet heller. Bare her, denne uka i august hvert år, samles det offentlige og private organisasjoner fra hele landet, partier, utdanningsinstitusjoner, næringslivsaktører og tallrike andre grupperinger på en slik måte at det tar dager å komme seg etter mylderet.

Midt i denne heksegryta finner vi Mirell Høyner-Berntsen, kledt i Høyres farger, på SVs stand. For å vri på en amerikansk slang fra 1930-tallet – dette er «local girl makes good». Mirell fra Arendal er på hjemmebane, alle skal ha en bit av henne. En selfie, en prat, en hilsen. Smilet går rundt på SV-politikeren, som vi bare så vidt får trukket unna standen for en liten prat.

Elsker høringer!

Det er knappe året siden hun ble valgt inn på Stortinget, og derfra har det gått i hundre.

— Når du først blir valgt inn, er det et sirkus fra en gang. I det du trer inn i Stortinget for første gang som folkevalg vet du om hva som kommer til å skje, men i det Regjeringen legger fram budsjettet og forhandlingene tar til, glemmer du ganske raskt at du er ny, sier hun.

— Så begynner høringene. Som jeg elsker å være med på!

— Virkelig? Hvor mange organisasjoner og lag er det du må gjennom, igjen?

— 225 i fjor. Men det er helt fantastisk. Da blir jeg kjent med feltet, jeg blir kjent med menneskene, og hva de er opptatt av. Det er rett og slett veldig givende!

Høyer-Berntsen har vært en av de mest aktive stortingsrepresentantene det siste året. Hun innehar en 11. plass i Stortingets egen telling over hvem som har framsatt mest innlegg i salen, spørsmål og forslag.

En av hjertesakene er bruk av vern av opphavsrett i møte med KI. Sammen med SV-kollega Ingrid Fiskaa har Høyer-Berntsen nå fremmet et såkalt representantforslag om dette. De skriver blant annet:

«Det er et politisk ansvar å fastsette rammer som sikrer at utviklingen av KI skjer på en måte som ivaretar både samfunnets behov for innovasjon og grunnleggende rettigheter for opphavere.»

— Ingen demokratisk prosess

— Jeg kan ikke sitte og se på stille at det største ranet i vår historie pågår rett foran øynene på oss. Og at ingen gjør noe med det. Vi ser jo med Kis inntog hvor mange mangler vi har i lovverket vårt. Norge er bakpå. Vi er ikke rigga for den teknologiutviklingen KI representerer. Og det må man ta på alvor, sier hun og legger til:

— Vi har jo vært så flinke å sette reguleringer og vilkår for andre virksomheter, som for eksempel finansbransjen og legemiddelindustrien. Men tech-gigantene har fått lov til å sitte og skape dette i fred og ro. Det er ingen demokratisk prosess.

Da er det hennes jobb å gå i front, mener hun.

— Vi sitter jo og venter mye på EU skal implementere et regelverk. Men vi ser også at det er mangler og uferdig arbeid der også, derfor må vi jobbe også på hjemmebane parallelt. Forfattere, filmskapere, musikere og andre kulturarbeidere blir ranet på høylys dag. Da er det fint å kunne være med på å gjøre noe med det.

— Biter meg fast!

Og hva kan en organisasjon som NFFO gjøre for å bidra i ditt arbeid?

— Ta kontakt med meg., og rop høyt. Slik dere har gjort allerede. Fortsett med det! Det er utrolig lærerikt for meg å høre de forskjellige utfordringene deres, så kan vi lære av hverandre og spille hverandre gode.

— Og mens du er i gang, kan du få fikset denne innkjøpsordningen for oss, også?

— Jeg lover å stå på! En av mine fordeler er at jeg biter meg fast. Jeg har tenkt å bli norsk kulturlivs Erin Brockovich! Hun bet seg fast – og fikk til mye.

(Red. anm. Erin Brockovich er den amerikanske advokatsekretæren som på 90-tallet tok opp kampen mot et storkonsern om forgiftninger i drikkevannet. Og vant fram. Historien ble senere filmatisert, med Julia Roberts i hovedrollen.)