Norsk fagspråk er en truet art i høyere utdanning

Denne teksten ble publisert som debattinnlegg i Khrono 23. oktober:

Vi hører stadig at regjeringen ønsker å styrke norsk fagspråk. I statsbudsjettet foreslår den derfor å øke støtten til åpne norskspråklige forskningstidsskrifter med 3,5 millioner kroner. Det er vel og bra, men det er ikke nok.

Norsk fagspråk er nemlig truet i høyere utdanning. Anglisismen siver inn overalt. Over 90 prosent av den vitenskapelige publiseringen fra norske fagmiljøer skjer i dag på engelsk, og norsk faglitteratur taper terreng i utdanningene.

Som utvalg for universitets- og høgskolesektoren i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) ser vi med dyp bekymring på hvordan norsk som akademisk språk og fagmedium marginaliseres. Universitetene og høgskolene har et lovfestet samfunnsoppdrag om å vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk. De vil gjerne ivareta det norske fagspråket, men når politikerne gir dem dårlige rammevilkår, svekkes både utdanningskvaliteten og mulighet for reell kunnskapsdeling i samfunnet.

Dette skjer til tross for at Stortinget allerede på 1990-tallet understreket at det norske fagspråket må bevares og styrkes. I regjeringens handlingsplan fra 2023, Frå ord til handling, ble det slått fast at utvikling og bruk av norsk fagspråk står i en særstilling blant de akademiske oppgavene, og at det kreves et felles løft i hele sektoren. Likevel fortsetter domenetapet ufortrødent.

Konsekvensene av denne utviklingen strekker seg langt utover universitetsområdene. De aller fleste kandidatene som utdannes ved våre institusjoner, skal ut i det norske arbeidslivet — i helse- og omsorgssektoren, skolen, forvaltningen, rettsvesenet eller næringslivet. Der er de avhengige av å kunne forklare kompliserte faglige problemstillinger på et presist og godt norsk. Dersom studentene gjennom et helt studieløp knapt møter norskspråklige fagtekster eller blir utfordret til å skrive faglige tekster på sitt eget språk, mangler de forutsetningene for å opparbeide denne kompetansen. Forskning og ny kunnskap må kunne formidles på norsk for å sikre at den demokratiske offentligheten kan fungere slik den skal.

Norskspråklig faglitteratur er ikke et luksusgode; det er en forutsetning både for faglig fordypning, demokratisk deltakelse og allmenn kunnskapsspredning.

Det er positivt at støtten til norske vitenskapelige tidsskrifter økes, men norsk fagspråk må styrkes også gjennom andre tiltak. Vi i NFFO presentere derfor tre konkrete krav:

1. Etablere øremerkede insentiver for norskspråklige læreverk: Meritteringssystemet i akademia belønner i dag forskere for å publisere engelskspråklige artikler, mens arbeidet med å forfatte lærebøker og faglitteratur på norsk oppfattes som en ubetalt tilleggsoppgave. Staten må opprette nasjonale stipend- og finansieringsordninger som gjør det mulig for fagansatte å sette av tid til å skrive norsk fagbøker.

2. Gjøre fagspråk til en del av utviklingsavtalene: Kunnskapsdepartementet må legge til rette for fagspråklig arbeid ved å stille eksplisitte og forpliktende mål i de flerårige utviklingsavtalene. Institusjonene må gis rammer til å ivareta læreverksdekning, fagterminologi og norskspråklig formidling.

3. Gi fagspråklig arbeid meritterende uttelling: Publisering av norskspråklig faglitteratur, bidrag til terminologiutvikling og formidling på norsk må gi reell uttelling ved ansettelser og opprykk, på lik linje med vitenskapelig artikkelpublisering.

At det norske fagspråket forvitrer i akademia, er verken uunngåelig eller en naturlov. Det er et resultat av politiske rammevilkår som motarbeider norsk fagspråk i praksis. Å opprettholde et levende, presist og tilgjengelig norsk fagspråk er et nasjonalt samfunnsansvar. Politikerne må bestemme seg for om de faktisk mener det de sier — at det er viktig for samfunnet at kunnskap og faglig formidling skal kunne foregå på norsk. I så fall må de ta konsekvensene av det og gi universiteter og høgskoler verktøyene som skal til for at norsk fagspråk kan ivaretas for fremtiden.

Universitets- og høgskoleutvalget i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening:

Peter André Busch, Universitetet i Agder
Heine Alexander Holmen, NTNU
Jørgen Moltubak, Universitetet i Innlandet
Kjerstin Aukrust, Universitetet i Oslo
Eirik Welo, Universitetet i Oslo