Riksrevisjonen bekrefter: NFFO hadde rett i læremiddelkritikken

Riksrevisjonen leverer i 20. august en krass kritikk av læremiddelsituasjonen som sammenfaller påfallende med NFFOs egen undersøkelse fra 2023. I rapporten konkluderer Riksrevisjonen med at det er "ikke tilfredsstillende" at elever og lærere mangler læremidler – nøyaktig det NFFO advarte mot. Undersøkelsen viser at omkring 20 prosent av grunnskolelærerne ikke har læremidlene de trenger, og at bare 12 prosent har oppdaterte trykte læremidler i alle fag. 

Les rapporten fra Riksrevisjonen her

Les undersøkelsen om læremidler fra NFFO her

NFFO har varslet om denne krisen lenge

– Nå bekrefter Riksrevisjonen det vi dokumenterte og selv har tatt opp ved flere anledninger : Norske elever får ikke de læremidlene de har krav på, og forskjellene mellom kommuner blir stadig større, sier NFFO-styreleder Marte Blikstad-Balas. 

Riksrevisjonens funn sammenfaller punkt for punkt med NFFOs undersøkelse: dramatisk økning i skoler uten trykte læremidler, økonomi som hovedårsak, og tvungen digitalisering som ikke er pedagogisk, men økonomisk begrunnet. 

– Jeg er jo ikke overrasket over disse funnene, for både læremiddelforfattere, forskere, forlagene, lærerne selv og foreldre har lenge forsøkt å rope varsko. Samtidig som ambisjonene for hva hver elev skal lære i de ulike fagene bare øker, har det ikke blitt satt av nok penger til å sikre innkjøp av helt nødvendige bøker og læringsmateriell. Bøker i skolesekken er en avgjørende og grunnleggende infrastruktur for undervisning. Skolebøker i ulike fag er jo blant de viktigste saktekstene for barn og unge - og for noen barn er dette de enste bøkene de egentlig leser. Da er det viktig at bøkene når frem helt til eleven: Det hjelper lite at det skrives gode, oppdaterte fagbøker dersom elevene aldri får dem, understreker Blikstad-Balas.

Mindre statlig støtte

Riksrevisjonen avdekker at staten ga 85 prosent av støtten ved Kunnskapsløftet 2020 sammenlignet med 2006. For kommunene utgjorde støtten bare 67 prosent. Situasjonen er særlig alvorlig i yrkesfag, hvor 25 prosent av lærerne mangler nødvendige læremidler.

Krever handling nå

NFFO har intensivert arbeidet for læremidler etter å ha dokumentert 12 prosent fall i salg av trykte lærebøker i grunnskolen bare i 2024. 

– Vårt arbeid handler ikke om å være imot digitalisering, men om å sikre at alle elever får de læremidlene som best støtter deres læring. Forskning viser at det ofte er lettest å lære noe dersom lesingen skjer på papirtekster, samtidig som det kan være mye å hente på å tilpasse opplæringen med mange av de gode digitale verktøyene som finnes. Det er altså kombinasjonen av trykte og digitale læremidler og veloverveide valg fra læreren som gir best utbytte. Men det krever at skolene har råd til begge deler, sier Blikstad-Balas.

– Og slik er det med alle tydelighet ikke nå, legger hun til.

Riksrevisjonens rapport må være et vendepunkt

– Dette kan ikke fortsette. Vi snakker om likeverdige utdanningsmuligheter for alle barn. Når Riksrevisjonen slår fast at situasjonen er 'ikke tilfredsstillende', må regjeringen handle raskt og kraftfullt. Vi ser allerede at stadig flere foreldre selv kjøper trykte bøker til egne barn, og det er ikke i tråd med de politiske ambisjonene vi har for skolen vår. Selv om rapporten fra Riksrevisjonen er trist lesing, er den bra, fordi den krever politisk handling med eneste gang, understreker Blikstad-Balas.