Nyheter
Skuffet over regjeringens tilleggsbudsjett

Arne Vestbø, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Tilleggsproposisjonen fra regjeringen Støre ble ikke det litteraturbransjen kunne håpe på, mener NFFOs Arne Vestbø.
– Vi må dessverre konstatere at den nye regjeringen ikke står på sin første prøve, og dette er langt fra hva vi hadde begrunnede forhåpninger om, sier Arne Vestbø, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening i en kommentar til endringsforslagene til statsbudsjettet som ble lagt fram for Stortinget mandag 8. november.
– Særlig er vi skuffet over at innkjøpsordningene for sakprosa ikke er prioritert. Størrelsen på voksenordningen har i praksis stått stille i mange år, og signalene fra regjeringen har vært tydelige på at sakprosaen nå skulle få et substansielt løft. Vi forstår at en tilleggsproposisjon er noe annet enn et gjennomarbeidet statsbudsjett, men mener økning av sakprosaordningen burde være et enkelt grep å gjennomføre allerede nå. Nå setter vi vår lit til at partier som SV, Rødt og De Grønne kjenner sin besøkelsestid, og krever at sakprosaen blir løftet ytterligere før de eventuelt gir sin støtte til budsjettet i Stortinget, sier Vestbø.
Men Vestbø finner ett positiv innslag i tilleggsproposisjonen.
– Det er et lyspunkt at budsjettet inkluderer 100 nye hjemler under Statens kunstnerstipend. Forfattere og oversettere av sakprosa har i dag bare seks arbeidsstipend, så vi forventer at flere av de nye tilfaller vår gruppe.
Manglende kunnskapsmidler
Vestbø synes det også er skuffende at Regjeringens tilleggsproposisjon heller ikke viser noe satsning på kunnskapslitteraturen.
– Det er ikke satt av tilstrekkelige midler til læremidler til fagfornyelsen, det satses ikke på hverken skoleblioteker eller lesing, og regjeringen viser med det ikke å oppfylle intensjonene i Hurdalsplattformen om styrking av litteraturformidlingen gjennom en ny leselyststrategi. Regjeringen setter av 500 000 kroner i frie midler per kommunale grunnskole, som vi håper kan bidra til at noen skoler får frigjort midler til å kjøpe inn nødvendige læremidler.
Vestbø har flere bekymringer knyttet til budsjettforslaget.
– Hva gjelder universitets- og høgskolesektoren, er det grunn til å være bekymret over at regjeringen kutter i midlene til universiteter og høgskoler og til posten tiltak for høyere utdanning, der lærebokstøtten og Lærebokutvalget for høyere utdanning inngår. For at studenter skal utvikle et godt norsk fagspråk gjennom studiene er det viktig at de har tilgang på fagbøker skrevet på sitt eget morsmål.
– Forskning som formidles gjennom lærebøker på norsk gjør fagstoffet tilgjengelig for studenter i større grad enn det lærebøker på fremmedspråk gjør, og er helt avgjørende for at forskere og forlag skal kunne skrive og utgi norskspråklig pensum i flest mulig fag, og det er vesentlig at støtten til ordningen opprettholdes på dagens nivå for å unngå ytterligere domenetap til engelsk.

Disse har fått arbeidsstipend i år
Kristina Quintano, Erika Fatland, Reidar Muller, Andreas Tjernshaugen og Ingeborg Solbrekken har fått NFFOs gjeveste støtteordning – 3-årig arbeidsstipend. Vi har stilt dem tre spørsmål hver om fremtidsplanene med den økonomiske støtten i ryggen. Gra...

Johanne Rogndal vinner Bokhandelens sakprosapris 2025
Johanne Rogndal mottar Bokhandelens sakprosapris 2025 for boken Instukid. Mine år på ungdomsavdeling (Cappelen Damm). Prisen er på 60 000 kroner. Den deles ut av Bokhandlerforeningen og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) under ...
Skriftlige, lange tekster er fremdeles viktig for læring
Vi blir bekymret når det foreslås å bare slutte med langlesing og det kognitive arbeidet det medfører — å faktisk sette bort hele det kognitive arbeidet til kunstig intelligens som baserer seg på avansert sannsynlighetsregning.