Bekymret NFFO-styreleder: – Veldig alvorlige PISA-tall

PISA (Programme for International Student Assessment) er en internasjonal undersøkelse som måler kompetansen til 15-åringerr i lesing, matematikk og naturfag. Den blir gjennomført hvert tredje år fram til og med 2025, og resultatene blir sammenlignet på tvers av land og over tid.

I går ble den siste undersøkelsen lagt fram i Kunnskapsdepartementet, og i resten av Europa, og for Norges del er det en rekke nedslående resultater

• Norske elever har hatt tilbakegang i lesing og matematikk siden 2022. Prestasjonene i naturfag er på samme nivå som i 2022

34 prosent av tiendeklassingene i skoleåret 2024-25 hadde testresultater som definerer dem som lavpresterende i lesing. For guttene var tallet hele 41 prosent

• Norge ligger nå under OECD-gjennomsnittet i alle de tre fagområdene, lesing, matematikk og naturfag
• Norske elever har hatt betydelig tilbakegang på alle tre fagområder siden 2015. Fallet er på 60 poeng i norsk, 50 poeng i matematikk og 28 poeng i naturfag. Forskning gjort utenfor Norge vurderer at 20 poeng tilsvarer et helt skoleår med læring.
• Andelen norske elever som defineres som lavpresterende har økt betydelig siden 2015.

– Tendens over lang tid

NFFOs styreleder Marte Blikstad-Balas leder den regjeringsoppnevnte Lesekommisjonen, som skal jobbe med mange av problemstillingene PISA-undersøkelsen avdekker. Hun er også tett på tematikken i sitt daglige virke som professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

Hun er rystet over tallene som ble presentert tirsdag.

– Men dessverre ikke overrasket. Dette er en tendens vi har sett over lang, lang tid, og et politisk spørsmål NFFO har jobbet med i mange år. Og med disse tallene øker alvorlighetsgraden ytterligere. Vi klarer rett og slett ikke å gjøre det vi bør gjøre gjennom fellesskolen vår, å gi den oppvoksende generasjonen de grunnleggende ferdigheter de trenger gjennom livet.

Dette så vi også i Riksrevisjonens rapport fra i sommer, om norske elevers manglende lese-og skriveferdigheter, sier Blikstad-Balas.

– Den viste at nesten hver tredje elev som går ut av grunnskolen, ikke har tilstrekkelige ferdigheter i lesing og regning som er nødvendige for å kunne fungere godt i samfunnet.

Tilbake til det grunnleggende

Blikstad-Balas noterte seg at PISA-forskerne og kunnskapsministeren for første gang på offisielt nivå under presentasjonen trakk fram digitaliseringen av skolehverdagen som en av hovedmotorene bak den negative utviklingen.
– Det er veldig interessant at Nessa Nordtun nå eksplisitt trekker fram at noen barn nå får iPad i stedet for skolebøker, og at PISA-forsker Fredrik Jensen også nevner digitalisering som en av forklaringene bak tallene. Dette er noe vi i NFFO har påpekt i lang tid: faglitteratur skrevet av fagpersoner og tilrettelagt for læring er en av de viktigste virkemidlene for å motvirke den negative spiralen vi er inne i nå. Det har noe å si hva vi leser og hvem som er forfatterne bak de tekstene.

Nå bør det være "back to basic", mener hun.
– Å skrive lærebøker er en enorm jobb, og en viktig jobb. Vi må sikre at fagtekstene elever møter på skolen er skrevet av fagfolk rett og slett, og ikke satt sammen av fragmenterte ting fra ulike nettressurser med varierende kvalitet. Jeg er veldig glad for at det endelig ser ut til å være politisk vilje til å prioritere trykte bøker igjen. Vi er ikke i mot digitaliseringen som sådan, vi ønsker lærebøker i kombinasjon med digitale læringsressurser, skrevet av av fagpersoner. Men slik digitaliseringen har vært brukt og utviklet seg i norsk skole de siste 10 årene, har med all tydelighet vist at vi har mistet noe grunnleggende på veien. Store deler av digitaliseringen av norsk skole vært sparetiltak, og ikke en modernisering eller forbedring av skoleverket, sier Marte Blikstad-Balas.