Nyheter
Beskatning av tilleggshonorar til oversettere
NFFO og Norsk Oversetterforening (NO) har fått endelig bekreftelse fra Skattedirektoratet på at tilleggshonorar etter normalkontrakten ved gjenbruk av oversettelse uten ytterligere aktivitet fra oversetteren, skal innrapporteres som kapitalinntekt.
Det var godt å få enn avklaring på dette spørsmålet sier NFFOs advokat Juliane Strøm Killengreen.
Forut for revisjonen av normalkontrakten 1. januar 2020 ble tilleggshonorar beregnet som prosentandeler av grunnhonoraret.
Etter innføringen av den nye normalkontrakten, hvor enkelte tilleggshonorar skulle beregnes basert på salg, begynte en rekke forlag å innrapportere tilleggshonorar som næringsinntekt i stedet for kapitalinntekt.
NFFO og NO henvendte seg derfor til Skatteetaten for en avklaring på den skattemessige klassifiseringen, og argumenterte for at tilleggshonorar fortsatt skulle innrapporteres som kapitalinntekt.
- Vi mistenkte at endringene kunne medføre en betydelig usikkerhet i flere forlag rundt hvordan slike tilleggshonorar skulle innberettes, og ønsket en avklaring for å unngå uensartet og potensielt uriktig rapportering, sier NFFOS advokat Juliane Strøm Killengreen.
Ettersom spørsmålet om klassifisering ble ansett prinsipielt, ble vår henvendelse oversendt fra Skatteetaten til Skattedirektoratet. Skattedirektoratet behandlet nylig saken, og i deres konklusjon heter det at: «Skattedirektoratet er kommet til at tilleggshonorar ved gjenbruk av oversettelse uten ytterligere aktivitet fra oversetteren anses som avkastning av immateriell rettighet og skattlegges som fordel vunnet ved kapital».
Orientering til forlag
Vi er veldig glade for at Skattedirektoratet har kommet til samme konklusjon som vi argumenterte for. Nå gjenstår det bare å spre informasjonen til forlag og oversettere.
NFFO har orientert Forleggerforeningen om Skattedirektoratets konklusjon samt de juridiske begrunnelsene, og har videre bedt dem om å videreformidle dette til sine medlemsforlag. I tillegg vil vi søke å nå ut til forlag som ikke er medlem av Forleggerforeningen.
Etter normalkontrakt for oversettelser gjeldende fra 1. januar 2020 betaler forlaget et grunnhonorar til oversetteren for primærutnyttelsen av oversettelsen i ett format, for en periode på utgivelsesåret pluss fem kalenderår, den såkalte rettighetsperioden. Grunnhonoraret fastsettes etter hvor lang teksten er, og skal som hovedregel, utbetales som lønn.
Dersom forlaget innenfor rettighetsperioden ønsker å gjøre bruk av oversettelsen i andre formater enn det formatet som ble valgt som primærutnyttelse, eller ønsker å forlenge rettighetsperioden, har oversetteren krav på tilleggshonorar etter satser nærmere bestemt i normalkontrakten.b
Oversettere fra hele Europa samlet i Oslo
14.–16. mai møttes oversettere fra hele Europa i Oslo i forbindelse med årsmøtet til Conseil Européen des Associations de Traducteurs Littéraires (CEATL).
Få lyspunkter for litteraturen i revidert statsbudsjett
I fjor kom det 12 nye millioner til skolebibliotek i revidert statsbudsjett. – I år finner vi ikke leseløftet igjen i regjeringens foreslåtte budsjett. Det er heller ikke erstattet av andre tiltak som styrker lesing og tilgang til litteratur, sier ...
Status for KI-avtalen mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket
Kopinor og Nasjonalbiblioteket forhandlet fram verdens første avtale som sikrer forfattere betaling for utvikling av en språkmodell. – Dette er verdens første avtale der opphaverne får betalt og har mulighet til å reservere seg. At Nasjonalbiblioteke...