Nyheter
Beskatning av tilleggshonorar til oversettere
NFFO og Norsk Oversetterforening (NO) har fått endelig bekreftelse fra Skattedirektoratet på at tilleggshonorar etter normalkontrakten ved gjenbruk av oversettelse uten ytterligere aktivitet fra oversetteren, skal innrapporteres som kapitalinntekt.
Det var godt å få enn avklaring på dette spørsmålet sier NFFOs advokat Juliane Strøm Killengreen.
Forut for revisjonen av normalkontrakten 1. januar 2020 ble tilleggshonorar beregnet som prosentandeler av grunnhonoraret.
Etter innføringen av den nye normalkontrakten, hvor enkelte tilleggshonorar skulle beregnes basert på salg, begynte en rekke forlag å innrapportere tilleggshonorar som næringsinntekt i stedet for kapitalinntekt.
NFFO og NO henvendte seg derfor til Skatteetaten for en avklaring på den skattemessige klassifiseringen, og argumenterte for at tilleggshonorar fortsatt skulle innrapporteres som kapitalinntekt.
- Vi mistenkte at endringene kunne medføre en betydelig usikkerhet i flere forlag rundt hvordan slike tilleggshonorar skulle innberettes, og ønsket en avklaring for å unngå uensartet og potensielt uriktig rapportering, sier NFFOS advokat Juliane Strøm Killengreen.
Ettersom spørsmålet om klassifisering ble ansett prinsipielt, ble vår henvendelse oversendt fra Skatteetaten til Skattedirektoratet. Skattedirektoratet behandlet nylig saken, og i deres konklusjon heter det at: «Skattedirektoratet er kommet til at tilleggshonorar ved gjenbruk av oversettelse uten ytterligere aktivitet fra oversetteren anses som avkastning av immateriell rettighet og skattlegges som fordel vunnet ved kapital».
Orientering til forlag
Vi er veldig glade for at Skattedirektoratet har kommet til samme konklusjon som vi argumenterte for. Nå gjenstår det bare å spre informasjonen til forlag og oversettere.
NFFO har orientert Forleggerforeningen om Skattedirektoratets konklusjon samt de juridiske begrunnelsene, og har videre bedt dem om å videreformidle dette til sine medlemsforlag. I tillegg vil vi søke å nå ut til forlag som ikke er medlem av Forleggerforeningen.
Etter normalkontrakt for oversettelser gjeldende fra 1. januar 2020 betaler forlaget et grunnhonorar til oversetteren for primærutnyttelsen av oversettelsen i ett format, for en periode på utgivelsesåret pluss fem kalenderår, den såkalte rettighetsperioden. Grunnhonoraret fastsettes etter hvor lang teksten er, og skal som hovedregel, utbetales som lønn.
Dersom forlaget innenfor rettighetsperioden ønsker å gjøre bruk av oversettelsen i andre formater enn det formatet som ble valgt som primærutnyttelse, eller ønsker å forlenge rettighetsperioden, har oversetteren krav på tilleggshonorar etter satser nærmere bestemt i normalkontrakten.b
Vil ha flere trykte lærebøker i skolen
Mathilde Tybring-Gjedde mener skolen har for store forskjeller i elevenes tilgang til gode læremidler. Hun etterlyser flere trykte lærebøker, friske ressurser og større forståelse for betydningen av å lese lengre tekster i skolen.
— Jeg skal bli norsk kulturlivs Erin Brockovich
SVs kulturpolitiske representant Mirell Høyer-Berntsen er en av Arendalsukas aller travleste. Vern av opphavsrett og innkjøpsordningen er viktige budskap hun har med seg. Hun lover å bite seg fast i NFFOs hjertesaker, som en annen Erin Brockovich.
— Arendal er full av potensielle NFFO-medlemmer
Årets politiske sommershow er i gang. NFFOs generalsekretær Cathrine Sandnes mener Arendalsuka er en unik arena for foreningens hjertesaker. Og hun får våte drømmer om alle de potensielle NFFO-medlemmene som fyller sørlandsgatene.