Bli kjent med årets nominerte

Årets Rosettapris favner bredt – fra politiske essays til filmfilosofi og skeiv litteraturhistorie. Vi stilte de nominerte tre spørsmål om utfordringene i arbeidet, hvorfor de ønsket å oversette bøkene og hva nominasjonen betyr for dem.

Hanne Munkelien

Nominert for oversettelsen av Diana Souhamis: Uten lesbiske, ingen modernisme (Solum Bokvennen)

Hva har vært det mest utfordrende med å oversette boka du nå er nominert for?
Boken består av fire deler som hver har fire ulike skeive kvinner som omdreiningspunkt. Én av disse er Gertrude Stein. Å gjendikte tekstutdrag fra hennes verker er virkelig noe som krevde mot og fantasi. Jeg måtte lese en mengde sekundærlitteratur før jeg våget å begi meg ut i materialet.

Hva var det som gjorde at du ønsket å oversette akkurat denne boken?
Først og fremst er det underholdende og kunnskapsmettet sakprosa. Boken handler om kompromissløse, skeive kvinner som insisterte på å leve sitt eget liv i en tid da kvinner generelt møtte motstand og begrensninger. Den er så herlig livsbejaende skrevet, og er en interessant inngang til modernismen. Det skeive perspektivet er viktig.

Hva betyr denne nominasjonen for deg personlig og for ditt videre arbeid som oversetter?
Det er selvfølgelig veldig gledelig at noen har lest og funnet oversettelsen verdig en nominasjon. Jeg er glad for nominasjonen på egne vegne, men ikke minst på Solum Bokvennens vegne, for forlag som tør å satse på slike bøker, skal man gjøre stas på. Slik bokmarkedet er nå tror jeg dessverre ikke det har så mye å si for mitt videre arbeid. Det er mindre oppdrag i omløp og forholdsvis dystre fremtidsutsikter, men vi får glede oss over at vi ennå ikke er byttet ut med avanserte språkmodeller.

Aleksander Melli

Nominert for oversettelsen av George Orwell: Å skyte en elefant og andre essays

Hva har vært det mest utfordrende med å oversette boka du nå er nominert for?
Orwell mente at slapt språk gjør oss mindre motstandsdyktige mot politisk barbari, så i disse tider følte jeg et ekstra press for ikke å ergre ham posthumt.

Hva var det som gjorde at du ønsket å oversette akkurat denne boken?
Orwells innflytelsesrike essayer er fortsatt en av de beste redskapene vi har for å forstå autoritarisme og ideologisk forblindelse. Jeg syntes det var forbløffende at de ennå ikke var oversatt til norsk.

Hva betyr denne nominasjonen for deg personlig og for ditt videre arbeid som oversetter?
Det er hyggelig når kompetente kollegaer ser at du har gjort en solid jobb.

Egil Halmøy

Nominert for oversettelsen av Neige Sinno: Trist tiger (Cappelen Damm)

Hva har vært det mest utfordrende med å oversette boka du nå er nominert for?
Jeg følte nok tidvis at jeg måtte trå litt varsomt fordi temaet – seksuelle overgrep mot barn – var såpass ømtålig. Ellers var det en del psykologiske og juridiske begreper og terminologi jeg måtte finne ut av, men det er nesten alltid sånn i oversettelser at det er ett eller flere fagfelt man må sette seg litt inn i. Det klart vanskeligste å oversette var et utdrag fra tiltalebeslutningen mot overgriperen. Juridisk fransk var ganske fremmed for meg, med sine helt egne formuleringer som jeg ikke var fortrolig med. Men dette utdraget var heldigvis ikke langt.

Hva håper du at norske lesere får ut av å lese din oversettelse?
Jeg håper at den opplevelsen norske lesere får, er mest mulig lik den opplevelsen franske lesere får når de leser originalen, at norske lesere ganske enkelt forstår det forfatteren har prøvd å si på sitt eget språk, det vil si at min oversettelse ikke på noe tidspunkt kommer i veien for det. Og at de opplever språket som god og naturlig norsk.

Hva betyr denne nominasjonen for deg personlig og for ditt videre arbeid som oversetter?
Den betyr mye, både fordi det føles bra at arbeidet man gjør blir verdsatt og fordi slike nominasjoner kanskje kan komme godt med i kampen om oppdrag.

Bjørn Alex Herrman

Nominert for oversettelsen av Kenan Malik: Ikke helt svart-hvitt (Megafon forlag)

Hva har vært det mest utfordrende med å oversette boka du nå er nominert for?
Å holde på den sobre, nøkterne tonen i Maliks fremstilling uten å gjøre teksten unødig stivbeint.

Hva var det som gjorde at du ønsket å oversette akkurat denne boken?
Det var først og fremst tematikken. Identitetstenkningen oppleves som en avsporing av den egentlige debatten, som handler om ulikhet, ikke mellom enkelte grupper, men i en større sammenheng. Med sin gjennomgang av rasehistorien viser Malik hvordan rasisme og identitetstenkning går hånd i hånd og står i veien for enhver reell sosial endring. Et perspektiv som har virket helt fraværende i Norge.

Hva betyr denne nominasjonen for deg personlig og for ditt videre arbeid som oversetter?
Den oppleves som en stor anerkjennelse og inspirasjon. Og så håper jeg det kan gi Ikke helt svart-hvitt mer oppmerksomhet; den har knapt fått noen omtale etter at den kom ut.

Thomas Lundbo

Nominert for oversettelsen av Gilles Deleuze: Film 1. Bevegelse-bildet (Existenz forlag)

Hva har vært det mest utfordrende med å oversette boka du nå er nominert for?
Dette var en bok med MANGE utfordringer, jeg tror det er det vanskeligste jeg noen gang har oversatt. Det er et teoretisk verk av en filosof som er lite oversatt til norsk, med et idiosynkratisk begrepsapparat. Verket er delvis basert på forelesninger, så setningsbygningen er til tider litt løs. Samtidig reflekterer den over konkrete filmer, som jeg måtte finne fram til for å kunne beskrive dem presist på norsk. Og norsk filmterminologi er litt mangelfull sammenlignet med fransk.

Hva var det som gjorde at du ønsket å oversette akkurat denne boken?
Gilles Deleuze sto sterkt da jeg studerte idéhistorie, så det var gøy å finne et mer presist språk for tenkemåter som var viktige for min egen dannelse. Jeg så også mye film i min tid i Frankrike, så arbeidet frisket opp den interessen. At det var en jobb for Existenz forlag spilte også inn – de står for noen av de mest spennende bidragene til den norske bokheimen for tiden. Jeg var heller ikke upåvirket av entusiasmen til redaktørene Hans Petter Blad og Benjamin Yazdan.

Hva betyr denne nominasjonen for deg personlig og for ditt videre arbeid som oversetter?
Dette er jo ikke en bok som har hatt noe særlig nedslag i en bredere offentlighet, så det er godt å vite at noen – og attpå til presumtivt kvalifiserte lesere – har lest den og etter alt å dømme er noenlunde fornøyde med resultatet. Helt konkret gir det også giv og skyv til arbeidet med en annen filosofibok jeg holder på med for tiden: en bredt anlagt undersøkelse av oppmerksomheten, og et forsvar for en økologisk (framfor en økonomisk) forvaltning av den.