Boklov for studenter og norsk fagspråk

Publisert i Dagens Næringsliv 10. mai, 2023.

Øystein Foros skriver i DN 8. mai at bokloven fremmer pensum på engelsk. Hans analyse av hvordan bokmarkedet og det litterære kretsløpet i Norge fungerer holder imidlertid ikke mål.

Regulering gjennom boklov vil tvert imot bidra til bredde, mangfold og kvalitet i lærebøker og fagbøker på norsk, og legge til rette for økt kunnskapsformidling i samfunnet. Foros tar feil når han påstår at fagbøker har mer til felles med skolebøkene enn med bøker skrevet for allmennheten. Markedet for skolebøker er kommunene, og målgruppen er en fastsatt størrelse: elever som går på skole i Norge som skal gjennom fastsatte nasjonale læreplaner.

For akademiske bøker er imidlertid betingelsene helt annerledes: hvor mange fag som er tilgjengelig på norske utdannelsesinstitusjoner, hvor mange studenter det er, hvor mange institusjoner som velger samme pensum og hvor mange andre som eventuelt vil dra nytte av faglitteraturen som tilbys.

Det akademiske markedet inkluderer også fagbøker for ulike profesjoner, og her er det langt fra mulig å forutse hvor mye en bok selger innenfor ulike yrkesgrupper. Det vil variere sterkt hvor mange som til enhver tid tar etterutdanning og på andre måter vil skaffe seg faglig påfyll. Dette er i tråd med funnene til forskerne Helge Rønning og Tore Slaatta, som i en rapport om fastprisregulering i utvalgte land, slår fast at «utgivelser for det akademiske markedet i mange tilfeller (er) en viktig del av allmennmarkedet», og at dette markedet er «viktig for å opprettholde nasjonalspråket i konkurranse med de stadig voksende engelskspråklige utgivelsene» (TSL Analytics Rapport 4/2021).

Når Foros skriver at det blir «forbudt å formidle ny, norsk faglitteratur i nye, digitale formater», virker det som han ikke har lest boklovforslaget godt nok. For her åpnes det for at forlag kan tilby fastprisbøker i stykksalg, gjerne samme sted som de eventuelt får tilgang til bøker gjennom abonnement.

Dette har heldigvis leserne av pensumlitteraturen skjønt. For Foros ser ikke hele bildet når han viser til at studenter ønsker abonnementstjenester. Norsk Studentorganisasjon (NSO) har i høringen til bokloven først og fremst fremhevet at deres medlemmer etterspør pensum i fysisk og digitalt format, og at det trengs gode lærebøker i både små og store fag. På denne bakgrunn har NSO gått inn for at bokloven også må inkludere de akademiske bøkene.

At nye akademiske bøker får en fastprisperiode på 12 måneder og dermed ikke kan inngå i digitale abonnementer fra første stund, er en friksjon som må til for at bredden i boktilbudet skal kunne opprettholdes på lengre sikt. For lærebøker er ikke en vare på linje med tannpirkere og brød.