Et stort tap for norsk litteratur i utlandet

Da fungerende generalsekretær Jørgen Lorentzen som forfatter besøkte læresteder som underviser i norsk i utlandet, møtte han studenter som ønsket å bli oversettere, lærere og formidlere av norsk litteratur. Mange av disse miljøene er i dag helt avhengige av ordningen regjeringen vil avvikle.

– Å fjerne denne ordningen ville ikke bare rammet dem, men svekket Norges kulturelle tilstedeværelse internasjonalt – en kulturell skandale og en dramatisk svekkelse av det norske språkets utbredelse i verden, sier Lorentzen.

Ordningen er en av norsk språk- og litteraturpolitikkens mest effektive virkemidler. Den rekrutterer oversettere, bygger forskningsmiljøer, gir norsk litteratur en inngang til verden og sikrer et internasjonalt fagmiljø som ikke kan erstattes.

NFFO mener avviklingen må stanses – og at ordningen bør videreføres og styrkes.

En ordning som har virket – lenge og bredt

Ordninga for Norgeskunnskap i utlandet har i flere tiår rekruttert nye oversettere og bygd opp fagmiljøer som formidler norsk språk og litteratur globalt. Rundt 5000–6000 studenter studerer norsk hvert år gjennom tiltakene som nå foreslås fjernet.

Oversetter Andrea Romanzi peker på hvor raskt systemet kan bryte sammen:

– Norskundervisning i utlandet er et billig tiltak som gir stort utbytte. Uten lektorene vil det ikke finnes oversettere til å oversette nye norske bøker.

Romanzi begynte selv med norsk etter et møte med en norsk lektor i Roma. I dag oversetter han sentrale norske forfattere til italiensk. Han har de siste årene markert seg som en av Italias viktigste formidlere av norsk litteratur. I Klassekampen fortalte han at han nylig har oversatt finansminister Jens Stoltenbergs memoarbok På min vakt til italiensk, i tillegg til en rekke skjønnlitterære titler.

– Det er altså takket være norskundervisningen her i Italia, sa han til Klassekampen.

Fagmiljøer advarer: «Store negative konsekvenser som blir vanskelig å endre»

61 universiteter og institusjoner fra hele verden har signert et felles brev der de advarer mot avviklingen:

«Uten denne ordningen mister studenter i utlandet den direkte kontakten med lærere som har norsk som morsmål og muligheten til å lære norsk i et levende og autentisk miljø.»

Brevet peker også på at norsk litteratur ikke ville hatt samme internasjonale rekkevidde uten denne infrastrukturen.

Guy Puzey, førsteamanuensis ved Universitetet of Edinburgh og oversetter av norsk litteratur til engelsk, beskriver konsekvensene slik:

– «Dei føreslåtte endringane vil også innebere at regjeringa avviklar alle dei andre tiltaka, inkl. bokstønad, tilskot til arrangement, mobilitetsstipend, og tilskot til sommarkurs og seminar.»

Han advarer om ringvirkninger i norsk bokbransje:

– «Dette kan føre til store negative konsekvensar også for norske forlag og forfattarar.»

Oversetter Bjørnar Magnussen: «Det kom som et sjokk»

Statsautorisert oversetter Bjørnar Magnussen, som har arbeidet med norskfaglige miljøer i Europa i 15 år, beskriver en sektor som opplever et uventet og dårlig håndtert brudd:

– Vi som blir rammet, fikk vite dette svært sent og rakk ikke å orientere de viktigste opposisjonspartiene før budsjettforhandlingene. Universiteter planlegger fem–ti år framover, og flere har inngått avtaler med Norge i god tro.

Han understreker at konsekvensene blir akutte:

– På mange steder risikerer man at norsktilbudet legges ned når lektoren forsvinner. For andre er det fare for at norsk blir utkonkurrert av for eksempel svensk. På mitt universitet har man hatt stabile ordninger med svenskfinansiert utenlandslektor i 20 år.

Magnussen peker også på en grunnleggende selvmotsigelse: HK-dir profilerer Norge for utenlandske studenter – men fjerner samtidig selve inngangen til norsk språk og kultur.

– Man profilerer et tilbud uten å skape grobunn for norskkunnskaper, sier han.