Forslag til ny vederlagsordning for NFFO

Bakgrunnen for opprettelsen av ordningen er lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett, som trådte i kraft i 2021. Loven stiller krav til hvordan organisasjoner som NFFO fordeler vederlagsmidler fra Kopinor og Norwaco – midler som betales av offentlige og private institusjoner for retten til å kopiere faglitterære tekster.

Gruppa har bestått av Olav Torvund, Torgeir Sæveraas, Ivo de Figueiredo og fra administrasjonen Daniel Bukkvoll, Erlend Bilsbak og Jørgen Lorentzen.

Den nye ordningen

Lovens hovedregel er at midlene skal fordeles tilbake til rettighetshaverne på en "betryggende og nøyaktig måte", slik det formuleres i loven. Siden NFFO ikke har informasjon om hvilke konkrete verk som kopieres, beregnes fordelingen av midler etter en analogimodell. Vederlag beregnes etter to faktorer: antall publiserte sider og boktype. Akademisk faglitteratur, læremidler og sakprosa for barn gir et tillegg per side, ettersom disse kategoriene antas å stå for en større andel av kopieringen. Over 80 prosent av midlene NFFO mottar fra Kopinor, kommer fra skolesektoren og universitets- og høyskolesektoren.

Ordningen viderefører logikken fra det tidligere reise- og diversestipendet, men er tilpasset kravene i loven og er i tillegg noe mer differensiert.

Debutantstipend skilles ut

NFFO har lov til å gjøre unntak fra hovedregelen blant annet gjennom å tildele stipender, så lenge disse også går til rettighetshaverne. Arbeidsgruppa har sett at debutanter, som ikke er rettighetshavere, de siste årene har mottatt en større andel av prosjektstipendene enn man har vært klar over. Siden stipendmottakere som ennå ikke har gitt ut verk, heller ikke genererer vederlag til Kopinor, er det derfor problematisk å gi ut stipender til disse. Stipender til debutanter vil ikke være hjemlet i lovens unntaksregler. Styret foreslår å løse dette ved å opprette et eget debutanstipend.

Stipendpolitikken skal evalueres

Styret foreslår også at det nedsettes et utvalg som skal gjennomgå NFFOs stipendpolitikk i sin helhet. Det faglitterære fondets styre støtter begge forslagene.

Marte Blikstad-Balas, styreleder i NFFO

–Hva betyr den nye ordningen i praksis for et vanlig NFFO-medlem?

– NFFOs formål og virke har alltid vært knyttet til utdeling av biblioteks- og kopivederlagsmidler i form av både frie stipendmidler man kan søke på, og vederlag for allerede publisert materiale gjennom det tidligere reise- og diversestipendet. Mange av medlemmene våre har over tid gitt tydelig uttrykk for at NFFO skal fordele mest mulig av midlene kollektivt, og det vil vi fortsette med også med denne nye ordningen. Det er kanskje det aller viktigste med ordningen, den skal ikke endre hvem vi er og hva vi gjør.Et vanlig NFFO-medlem vil, dersom årsmøte gjør ordningen permanent, vite at en gjennom NFFO kan få midler på to ulike måter: vederlag som er knyttet til gjennomførte utgivelser, og stipender en kan søke om til nye utgivelser. De som savnet det gamle diverse-stipendet vil nok oppleve at det nye vederlaget i praksis er i samme gate: Alle som har utgitt noe vil vite at de kommer til å få vederlag, samtidig som alle er sikret at mest mulig av pengene fremdeles blir fordelt kollektivt.

– Er du trygg på at NFFO forblir en kulturpolitisk forening, og ikke bare et kontor for forvaltning av vederlagsmidler?

– Ja, det er jo hele essensen her og det står til og med i sakspapirene: vi vil ikke og kan ikke la denne loven redusere oss til et tilbakeføringskontor av vederlagsmidler. Jeg synes forslaget er godt, fordi det ivaretar både den nye loven vi må forholde oss til, og selve sjelen og identiteten til NFFO – hvor vi alltid har vært mer opptatt av å fordele kollektivt og skape gode rammer for nye utgivelser.

Olav Torvund, jurist, forfatter og medlem av arbeidsgruppa

– Dere skriver at loven er umulig å etterleve bokstavelig – hvorfor holder analogimodellen likevel?

– Det er jo ikke mulig å etterleve dette, vi mangler data. Kopinor har statistiske beregninger som Kopinor som analogimodellen baseres på. Det ville være altfor dyrt å innhente nøyaktige opplysninger om hva som kopieres. Det er gjort flere forsøk å få gode data, men det har vært veldig ressurskrevende, og i praksis går det ikke. I de tilfellene der Kopinor har nøyaktige opplysninger, betales vederlagene direkte til opphaveren. De midlene NFFO får fra Kopinor er til kollektiv fordeling. Vi har ikke data som begrunner en annen fordeling.

– Forarbeidene antyder 10 prosent som grense for stipendmidler, men dere mener det er en feiltolkning. Hva betyr det for stipendenes fremtid i NFFO?

– De 10 prosentene baseres på ordningen musikkbransjen har gjennom TONO. Vi har ikke tilgang på de samme dataene som TONO har, som de får fra blant annet spillelister fra radio og konserter. Det har alltid vært en kollektiv fordeling av vederlag for litteraturbransjen. Siste ord er nok ikke sagt i denne saken, men at vi nå med dette forslaget har en ordning som kan praktiseres til gjennomgangen av NFFOs stipendpolitikk er ferdig.

Du kan lese hele årsmøtesaken her