NFFO-nestleder: – Vi håper dette kan bli hele litteraturfeltets utredning

– Mange forfattere er urolige for hvordan det skal være mulig å leve som forfatter i framtida, med ulike utfordringer som inntoget av KI og en presset forlagsøkonomi.

Dypvik legger videre til at vi i Norge har vært heldige å ha en litteraturpolitikk som lenge har tjent oss godt, men at politikken ikke lenger er like godt tilpasset utfordringene vi nå står overfor.

– Når opplagstallene faller, og færre leser, så underminerer det den rådende politikken. Vi er et lite land og et lite språkområde, med en annen markedssituasjon enn større språkområder. For å opprettholde en situasjon med kvalitet på sakprosa, med mange lesere og mange forfatter, trenger vi en politikk tilpasset en ny virkelighet.

Utvalgets oppgave blir å tenke ut nettopp en slik politikk.

– Hvilke løsninger kan vi finne som kan tjene forfatterne, oversetterne og offentligheten? spør Dypvik.

Hun tilføyer også at hun ønsker at det skal være en åpen prosess og invitasjoner til møter for å diskutere disse problemstillingene og samle innspill vil komme i løpet av høsten.

Skal sikre at det skrives og leses på norsk også i framtida

Nestleder i NFFOs styre, Andreas Liebe-Delsett, sier at NFFO-styret ønsker med dette initiativet å komme med løsninger på de mange utfordringene både forfattere, oversettere og samfunnet som helhet opplever:

– Overalt snakkes det om kriser, fra læreboka og leselysten til krisene i akademisk publisering, allmennforleggeriet og forfatterøkonomien - for ikke å snakke om KI-krisa. Ingen har til nå evnet å heve blikket, se ting i sammenheng og, ikke minst, tenke nytt. Vi trenger å evaluere dagens helhetlige litteraturpolitikk, og vi trenger å fylle på verktøykassa: Hva skal til for å sikre at det skrives, tenkes og leses på norsk herfra og inn i framtida.

– Vi håper dette kan bli hele litteraturfeltets utredning, og startskuddet for en etterlengtet snuoperasjon for norsk som kunnskapsspråk.

Utvalgsleder Hilde Reinertsen:

– Jeg er veldig glad for å bli spurt om å lede dette utvalget, fordi dette er et tema jeg selv lenge har vært opptatt av både som lærebokforfatter, underviser, tidsskriftredaktør og forsker, nå særlig ved Senter for norsk fagspråk i bruk (Norbruk). Det er veldig mye vi ikke vet om dette temaet, og med utvalget har vi fått en gyllen sjanse til å samle dyktige folk fra ulike felt for å belyse temaet så helhetlig som mulig fra norske forfatternes perspektiv. Det var også avgjørende for meg å ha en dyktig og hyggelig person som sekretariatsleder – og det har vi i Astrid Dypvik, som jeg gleder meg til å samarbeide nært med det kommende året.

– Fra ditt ståsted som akademiker, hvordan vurderer du nytten eller nødvendigheten av en slik utredning?

– Jeg jobber jo med norsk fagspråk daglig, og det vil bli svært verdifullt å få belyst saken på tvers av det som i norsk politikk er splittet opp i ulike siloer – litteratur, akademia og skole. Jeg håper vi som utvalg klarer å både komme med en helhetlig analyse, formulere forslag både til politiske tiltak (hva som kan og bør gjøres) og synliggjøre hva vi ikke vet (hva som trengs å forskes på).

Medlemmene i utvalget:

Erik Bolstad, direktør for Store norske leksikon.
Oda Malmin, forfatter.
Unni Eikeseth, førstelektor i naturfag ved NTNU og forfatter.
Geir Hønneland, seniorforsker ved Fridtjof Nansens institutt og forfatter.
Nils Ivar Lahlum, forlagssjef i Scandinavian University Press
Helge Jordheim, professor i kulturhistorie og senterleder for Senter for global bærekraft (UiO).
Elin Aaness, lærer ved Bodin vgs og lærebokforfatter.
Hilde Sollid, professor i nordisk språkvitenskap ved UiT.

Kom på arrangementet vårt 7. oktober om litteraturpolitikk og statsbudsjettet. Etter paneldebatten vil Hilde Reinertsen orientere om arbeidet til utvalget.