— Ikke bryt loven, Oskar!

Onsdag ble influenseren Oskar Westerlin intervjuet på NFFOs hjemmesider om sin helt ferske og glødende interesse for boklesing.
— Så langt i år har jeg pløyd gjennom 13 bøker, og selv om det høres jævlig "cringe" ut, så har det gitt meg et nytt forhold til kunnskap, uttalte han blant annet.

Lesehjelp fra KI

En nyoppdagen leseglede hos de unge, får naturligvis bokhjerter over hele Norge til å svulme. Det skulle vise seg å være en kortvarig glede, spesielt hos de som jobber med å beskytte forfatteres og opphaveres rettigheter. Torsdag formiddag fortalte Oskar Westerlin nemlig om sin metode for å komme seg gjennom bøkene: ved å bruke KI til å lese bøker som egentlig er for vanskelige for ham.

«Når jeg leste Antifragile av Nassim Taleb sleit jeg med å forstå annenhver side. Lasta sikkert opp 300 bilder til Claude for å diskutere alt fra språket til ideene i boka. Fikk så mye mer ut av den enn jeg hadde klart på egen hånd. Og nå frister det å plukke opp flere bøker jeg tidligere ville tenkt var for vanskelige. Prøv det neste gang du leser en side og ikke skjønner hva som står der.» skriver han på sin egen Facebook-profil.

Bidar til å undergrave

Dermed rykker det i opphavsrettfoten.
— Det er så bra at Oscar Westerlin har oppdaget gleden ved å lese og bidrar med nyfrelst entusiasme. Men han trenger også veiledning, så han unngår å bryte loven. For det gjør han når han mater forfatteres åndsverk inn i en generativ språkmodell uten samtykke, sier generalsekretær i NFFO, Cathrines Sandnes.

Ifølge henne er dette faktisk selve grunnen til at Nasjonalbiblioteket har inngått en avtale med forfatterorganisasjonene for å kunne trene opp en språkmodell på norsk.

— I stedet for å stjele andres åndsverk for å utvikle en kommersiell tjeneste, anerkjenner avtalen at bøker har en verdi, som forfatteren eier og skal ha betalt for. Denne verdien bidrar Westerlin til å undergrave når han mater tekst og bilder inn i Claude, forklarer hun videre.

— Altfor lite kjent

Å laste opp opphavsrettslig beskyttet materiale til en språkmodell uten forfatterens samtykke er ulovlig. Dette utgjør en eksemplarfremstilling og går langt utover retten til privatkopiering, i tillegg til at man tilgjengeliggjør åndsverket for et kommersielt selskap. Mange utviklere av språkmodeller, Anthropic inkludert, er åpne om at de benytter brukeropplastet data til å trene sine modeller.

— Det er forfatterne selv som avgjør om deres verk skal kunne bli brukt i KI-sammenheng. I Norge har vi fått på plass avtalelisensløsninger gjennom Kopinor. Eksempelvis får ansatte i skolen i begrenset grad lov til å benytte åndsverk som instruks eller kontekst i generative språkmodeller, mot at det betales vederlag, sier Sandnes.

Nasjonalbiblioteket for eksempel inngått avtale om å få lov til å bruke visse tekster som treningsgrunnlag for egen språkmodell.

— Det er dermed godt anerkjent at man må ha samtykke fra forfatterne for å få bruke deres tekster i språkmodeller, og at dette samtykket har en betydelig verdi.

Dette er verdien som Sandnes mener Westerlin bidrar til å undergrave. Samtidig er det bra at han nå har gått ut med dette, mener Sandnes.

— Det gir oss anledning til å peke på noe som er et stort problem for alle oss som jobber med rettigheter for åndsverk og opphavsrett. Det er altfor lite kjent i hele den digitaliserte befolkningen.

— Skjønner bekymringen

– Jeg skjønner bekymringen for forfatternes rettigheter, og burde ha sjekket det nøyere før jeg anbefalte videre, sier Westerlin i en VG-sak publisert fredag.

NFFO har forsøkt å få tak i en kommentar fra Oskar Westerlin til denne saken, men har for øyeblikket ikke fått et svar.