Oskar Westerlin har fått sakprosafeber

28-åringen fra Porsgrunn ble TikTok-bruker i 2019, og etablerte seg under pandemien med "sinnahumor" og fikk tusenvis av følgere over flere sosiale medier-plattformer. Interessefeltet gikk i alle retninger, men uten at de nødvendigvis handlet om de klassiske kulturfeltene.

Så ble Oskar 27 år og han plukket opp en bok for første gang i sitt liv. Da tok det helt av. Eller som han selv sa i en video tidligere i høst:

— Så langt i år har jeg pløyd gjennom 13 bøker, og selv om det høres jævlig "cringe" ut, så har det gitt meg et nytt forhold til kunnskap.

(Spør ditt barn/barnebarn/nevø/niese om hva "cringe" betyr. 57-årig artikkelforfatter kan gå på en språkmine ved å forsøke seg på en forklaring).

Ulven våknet

Vi får tak i Oskar på elektronisk vis, og han forteller villig vekk om sin oppvåkning som leser, og den store entusiasmen det har vakt.

— Responsen fra følgerne har vært overraskende bra. Jeg har jo postet om lesing en god stund, at jeg har lest bøker og litt reviews, men da jeg postet om at jeg hadde lest Storeulv, av Odd Harald Hauge og Gunnar Stavrum, ble responsen ekstrem. Bokhandlene gikk tom for den, og det ble lange ventelister på bibliotekene. Dritkult å se at flere fikk lyst til å lese. Jeg får sinnsykt mange kommentarer. Folk er engasjert i det jeg leser og kommer med veldig gode tips. Jeg får meldinger om at det blir tatt opp på foreldremøter i skolen, og både unge og eldre skriver at de har begynt å lese.

Hans egen interesse for lesing var inntil relativt nylig lik null.

— Jeg leste ingenting. Jeg koblet av med film, serier og gaming. Jeg hørte på podkast og trodde YouTube og podkast kunne lære meg det meste. Den første boka plukket jeg opp da jeg var 27 år.

Fra telefon til bok

— Var det en spesielt enkeltopplevelse som utløste denne eksplosive leseinteressen?

— Det var i hovedsak da jeg slettet sosiale medier fra telefonen. Da fikk jeg plutselig mye tid til overs. Jeg begynte å lese Greven av Monte Cristo og ble fanget. Jeg syntes det var gøy og avslappende, jeg fikk koblet av, og jeg lærte mye nytt og interessant. Så så jeg at Conn Iggulden hadde skrevet om Julius Cæsar, en person jeg synes er veldig interessant, og da ble jeg egentlig fanget der også.

— Hva har vært utslagsgivende for valgene av titlene du har lest så langt eller skal lese?

— I utgangspunktet leser jeg det jeg synes ser interessant ut. Det viktigste for å holde leseinteressen oppe er å lese ting jeg selv er nysgjerrig på. Jeg får også mange gode tips her og der som passer interessene mine bra.

Mer 1. verdenskrig!

— Du er jo bare 28 år, men har du kanskje allerede begynt å kjenne på tiltrekkingen til litteratur om 2. verdenskrig?

— Ja! Jeg har fått Beevor-fever. Jeg har akkurat fått inn tre bøker av Antony Beevor: Stalingrad, D-dagen og Ardennene 1944: Hitlers siste sjansespill.
Beevor er jo helt syk. Han går gjennom rapporter og brev som soldatene har sendt, du får høre fra generalenes rom og se hvordan det faktisk utspilte seg. Du får til og med høre fra Hitler, som er jævlig sykt.
Så ja, jeg har allerede kjent på tiltrekningen, og tenkte å gå i gang med de snart.

Og så er det en ting til, sier Oskar:

— Andre verdenskrig får jævlig mye hype i forhold til første verdenskrig. Jeg fullførte nettopp en bok om Russlands revolusjon på starten av 1900-tallet og synes første verdenskrig fortjener mer serier, filmer og hype.

Følg din egen smak

— Vi har jo denne lesedebatten gående, om mangelen på lesing blant de unge. Hvilke råd vil du gi til de som ikke leser i dag?

— Finn noe du synes er interessant, noe du genuint blir oppslukt av. En ordentlig pageturner rett og slett. Det er mye bedre å legge fra seg en bok som ikke fenger og gå over på neste, enn å tvinge seg gjennom noe som «egentlig» er kjempeinteressant, men som ikke passer deg. Alle har sin egen smak. Følg den!

— Helt til slutt. Det viktigste spørsmålet til slutt. Hva blir tittelen på din selvbiografi?

— Den vise gris. Jeg vil spille på begge hender, være en operatør, en praktiker i aller høyeste grad, men samtidig lære av historien og av dem som har gått opp løypa foran meg. Grisen representerer det operative og praktiske, mens det vise er bøkene, litteraturen og det å lære av andres feil.