Leselyst i skolen løftes – innkjøpsordningene står stille

– Vi er veldig glade for at lesesatsingen fortsetter og at det resulterer i flere fysiske bøker i skolen, som har vært prioritert av regjeringen i flere omganger nå. Det er foreslått en ekstra bevilgning på 120 millioner kroner til innkjøp av fysiske lærebøker, som ikke er nok, men et skritt i riktig retning, sier NFFOs generalsekretær Jørgen Lorentzen.

Et ordentlig løft er det at tilskuddet til skolebibliotek dobles til 51,3 millioner kroner.

Det er dessuten satt av 15 millioner til en lesekommisjon, som skal foreslå tiltak og innholdslister til skolene.

– Jørgen og jeg møtte kunnskapsminister, Kari Nessa Nordtun, tidligere denne uka. Det er helt fantastisk at vi har en kunnskapsminister som er så opptatt av faglitteratur og som er så oppdatert på hva forskningen sier om barn og unges lesing. Vi ser dette som et viktig signal om at regjeringen tar lesekrisen på alvor, sier styreleder Marte Blikstad-Balas.

Svakt litteraturbudsjett

På tross av den nevnte lesesatsningen, er det ingen spor av økte midler til innkjøpsordningene for sakprosa.

Innkjøpsordningene for sakprosa er underfinansierte, og særlig innkjøpsordningen for ny, norsk sakprosa for voksne. I 2024 ble kun 35 prosent av de innmeldte sakprosabøkene kjøpt inn.

– Nå må det snart være nok politisk vilje til å prioritere denne ordningen og få sakprosa ut i bibliotekene, sier Lorentzen.

Ingen nye kunstnerstipendhjemler

I budsjettforslaget er det ikke satt av penger til flere stipendhjemler i Statens kunstnerstipend. Regjeringen har tidligere lovet å øke antall hjemler, uten at dette ser ut til å være fulgt opp i neste års budsjett. Faglitterære forfattere og oversettere må fortsatt klare seg med åtte arbeidsstipendhjemler og to stipendhjemler for etablerte kunstnere. Til sammenligning får skjønnlitterære forfattere 94 arbeidsstipendhjemler og 47 stipendhjemler for etablerte kunstnere.

– Vi ønsker ikke å ta hjemler fra andre kunstnergrupper, men da må det komme friske midler og nye hjemler til, sier Lorentzen.

Venter kompensasjon for bruk av faglitteratur i trening av KI

I budsjettforslaget er det foreslått en ekstrabevilgning på 45 millioner kroner til en vederlagsavtale som gjør at Nasjonalbiblioteket kan bruke aviser i trening av norske og samiske språkmodeller.

– Det er bra at avisskribentene blir kompensert, nå står sakprosaen for tur, sier Jørgen Lorentzen.

– Dette vil NFFO jobbe mye med det neste året, og vi har også backing i Mimir, som dokumenterte sakprosaens verdi i trening av språkmodellene, fortsetter han.

Forskningsprosjektet Mimir dokumenterte i fjor at opphavsrettslig beskyttet materiale, spesielt aviser og sakprosa, bidrar til å forbedre språkmodellenes ytelse og kvalitet.

Forventninger til budsjettforhandlingene

Mindretallsregjeringen Støre er avhengig av å få med seg flere partier for å sikre flertall, og i dagens politiske situasjon må Ap, Sp, Rødt, MDG og SV komme fram til en budsjettenighet før året er omme.

– Vi vil i den nærmeste tiden følge forhandlingene og komiteenes arbeid tett. Vi har klare forventninger på faglitteraturens vegne, avslutter Lorentzen.