Nyheter
Nasjonale prøver: Kraftig fall i elevenes leseferdigheter
Aon Raza Naqvi
Årets resultater fra nasjonale prøver i lesing viser en tydelig forverring. En av fire elever på 5. trinn presterer nå på laveste nivå, ifølge NRK
– Hver fjerde elev i femteklasse presterer på laveste nivå. Dette er resultatene fra nasjonale prøver som ble lansert i dag. Dette er veldig veldig kritisk, sier Jørgen Lorentzen, fungerende generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Utviklingen skjer parallelt med en stadig mer alvorlig læremiddelsituasjon i norsk skole. Riksrevisjonen slo i august fast at hver femte lærer mangler nødvendige læremidler, og at bare 12 prosent har oppdaterte trykte læremidler i alle fag. Funnene samsvarer med det NFFO selv dokumenterte i 2023: Elever får ikke de bøkene de trenger, og ulikhetene mellom kommunene øker.
– I dag foregår det en systematisk avlæring av barns leseevne, dette kan få dramatiske konsekvenser for språkutviklingen og kunnskapsutviklingen i framtiden. Det har vært en jevn nedgang siden 2022 og det blir også stadig færre som er skikkelig gode lesere, sier Lorentzen.
Trenger handling – ikke bare vilje
NFFO mener utviklingen ikke kan snus uten at skolene får flere fysiske lærebøker.
– Det er bare en medisin for denne utviklingen, og det er å gi barna fysiske bøker så de kan lære seg å lese setninger og meninger som er lengre enn en TikTok. Det trengs en dugnad både fra regjeringens side, fra fylker og kommuner, og jeg vet at lærerne står klare til å brette opp ermene, bare de får de bøkene de trenger.
Han viser til Bjølsen skole, der foreldrene har måttet samle inn penger til lærebøker.
– Det er bra med gode foreldre, men dette skal ikke være deres jobb. Derfor er lesemilliarden viktig, og vi må sørge for at den hurtigst mulig blir omsatt til faktiske skolebøker.
Foto: Ilja C. Hendel
NFFO krever tiltak
NFFO har lenge advart om følgene av manglende læremidler, og vi har gjentatt våre krav i høringsinnspill og møter med regjeringen. Vi har vært tydelige på hva som må til for å sikre elevenes læring:
- At øremerkede midler til lærebøker faktisk brukes på bøker
- En nasjonal gjennomgang av læremiddelsituasjonen, slik at alle elever får oppdaterte lærebøker i alle fag
- Bedre balanse mellom digitale og fysiske læremidler
- En reell satsing på skolebibliotek med øremerkede midler og fagutdannede bibliotekarer
Nasjonale prøver
Nasjonale prøver måler elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk, og skal gi skolene et grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling. Prøvene i lesing og regning gjennomføres på 5., 8. og 9. trinn, mens engelsk gjennomføres på 5. og 8. trinn. Resultatene gir informasjon om både enkeltelever, grupper og skoler, og brukes som støtte for tilpasset opplæring og videre utvikling av undervisningen.
Prøvene er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet og må ses i sammenheng med andre vurderingsformer. De gir et pålitelig, men ikke uttømmende bilde av elevenes ferdigheter. Systemet bygger på analyser over tid for å sikre kvalitet og presisjon i oppgavene, og dagens målinger startet på nytt i 2022 etter innføringen av læreplanverket LK20.
Skriftlige, lange tekster er fremdeles viktig for læring
Vi blir bekymret når det foreslås å bare slutte med langlesing og det kognitive arbeidet det medfører — å faktisk sette bort hele det kognitive arbeidet til kunstig intelligens som baserer seg på avansert sannsynlighetsregning.
Leselyst i skolen løftes – innkjøpsordningene står stille
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 dobles bevilgningen til skolebibliotek og 120 millioner går til lærebøker. Men innkjøpsordningene for sakprosa står stille.
KI-loven: Uklart hvordan forfattere kan reservere seg
EUs KI-forordning skal gjennomføres i norsk rett, noe som innebærer at Norge vil få sin første KI-lov. NFFO understreker at opphavsretten må respekteres i møte med kunstig intelligens, og har sammen med Kunstnernettverket levert høringssvar.