NFFO stiller krav i årets statsbudsjett: Vil styrke sakprosa, lærebøker og forfatterøkonomi

Styrking av innkjøpsordningene

NFFO mener at Norsk kulturfond må få et betydelig løft for å sikre bredden og mangfoldet i litteraturen. Innkjøpsordningene sørger for at bøker når ut til lesere over hele landet og legger grunnlag for et levende sakprosafelt. I dag er ordningene underfinansiert, og særlig sakprosaen rammes hardt. NFFO peker på at innkjøpsprosenten for ny norsk sakprosa for voksne i 2024 bare var på 35 prosent, noe som betyr at mange bøker av høy kvalitet faller utenfor. Foreningen støtter Kulturrådets forslag om å etablere en egen innkjøpsordning for samisk litteratur, og understreker at økte midler til innkjøpsordningene er avgjørende for demokratisk tilgang til kunnskap og litteratur.

NFFO ber om:

• 47,4 millioner kroner i økning til Norsk kulturfond, øremerket innkjøpsordningene for sakprosa, oversatt litteratur og ny samiskspråklig litteratur.
• 26,4 millioner kroner av dette til sakprosa for voksne, 3,6 millioner til sakprosa for barn og unge, og 2,4 millioner til oversatt litteratur.
• At staten følger opp Kulturrådets forslag om å opprette en ny innkjøpsordning for samisk litteratur.

Skjevfordelingen i kunstnerstipendene

NFFO peker på at kunstnerstipendene er blant de mest treffsikre kulturpolitiske virkemidlene vi har, men at dagens fordeling mellom skjønnlitterære og faglitterære kunstnere er urettferdig. De faglitterære forfatterne og oversetterne har i dag bare åtte arbeidsstipendhjemler og to hjemler for senior-/etablert kunstnerstipend, mens de skjønnlitterære har henholdsvis 94 og 47. Denne forskjellen gir svært ulike muligheter til fordypning og utvikling av kunstnerskap. NFFO understreker at dette ikke handler om å ta midler fra andre grupper, men om å øke potten slik at faglitterære kunstnere kan få likebehandling av staten.

NFFO ber om:

• Nye stipendhjemler for faglitterære forfattere og oversettere.
• At antallet arbeidsstipender og seniorkunstnerstipender gradvis trappes opp til samme nivå som for skjønnlitterære kunstnere.
• At staten sikrer langsiktig finansiering av kunstnerstipendene, i takt med pris- og lønnsvekst.

Kompensasjon for bruk av sakprosa i språkmodeller

NFFO er glad for at regjeringen har foreslått midler til å kompensere rettighetshavere for bruk av avistekster i utviklingen av norske språkmodeller, men understreker at sakprosa må bli neste prioriterte gruppe. Forskningen viser at opphavsrettsbeskyttet materiale, særlig sakprosa, bidrar vesentlig til å forbedre kvaliteten på språkmodeller som brukes til kunstig intelligens. NFFO mener at staten må anerkjenne verdien av dette arbeidet og sørge for at faglitterære forfattere får rettmessig kompensasjon når tekstene deres brukes til kommersiell og teknologisk utvikling.

NFFO ber om:

• At faglitterære forfattere og oversettere kompenseres for bruk av sakprosa i språkmodelltrening.
• At Kulturdepartementet utreder en ordning for vederlag knyttet til kunstig intelligens og språkdata.
• At kompensasjon for sakprosa innarbeides i statsbudsjettet fra 2027.

Reelle midler til trykte lærebøker

NFFO støtter regjeringens leseløft, men peker på at de øremerkede midlene til fysiske lærebøker i liten grad brukes til formålet. Til tross for ekstrabevilgninger viser statistikk at skolene kjøper færre trykte lærebøker enn før. NFFO viser til Riksrevisjonens rapport, som avdekker at bare én av ti lærere har oppdaterte lærebøker i faget de underviser i. Foreningen mener at alle elever må ha tilgang til oppdaterte, trykte lærebøker i alle fag, uavhengig av bosted, og at det må etableres en bedre balanse mellom fysiske og digitale læremidler.

NFFO ber om:

• At øremerkede midler faktisk brukes til innkjøp av fysiske lærebøker i grunn- og videregående skole.
• En nasjonal gjennomgang av læremiddelsituasjonen, slik at alle elever får oppdaterte bøker i alle fag.
• En tydelig balanse mellom trykte og digitale læremidler i skolen.

Styrking av lærebokordningen

NFFO mener at lærebokordningen for høyere utdanning er avgjørende for å bevare norsk fagspråk og sikre et bredt tilfang av norskspråklig pensum. Ordningen gir forskere og forlag mulighet til å utgi faglitteratur på norsk, men dekker langt fra behovet. I fjor ble det gitt støtte til 69 bøker, mens behovet er langt større. NFFO mener at ordningen må videreutvikles, og at det innføres forfatterhonorar slik at faglitterære forfattere får bedre økonomiske rammer for å skrive. Foreningen ønsker også at ordningen skal omfatte oversettelser av sentrale fagbøker til norsk for å styrke tilgjengeligheten og språkforståelsen i akademia.

NFFO ber om:

• At lærebokordningen videreutvikles og styrkes, med mål om flere norskspråklige lærebøker i høyere utdanning.
• At det innføres forfatterhonorar i ordningen.
• At ordningen også inkluderer støtte til oversettelser av fagbøker til norsk.