NFFOs jurister roper alarm om bruk av KI i norske læremidler

Fram til nå har debatten om KI-bruk i litteraturen handlet om skjønnlitteratur og dokumentar. Men de mest alvorlige overtrampene i norske forlag foregår i arbeidet med læremidler, mener Henna Tanskanen, en av NFFOs to jurister

– Nå er det på høy tid med en debatt om bruk av generativ KI i digitale læremidler, sier hun.

Kontraktene avslører

– Etter å ha vært i kontakt med en rekke forfattere og forlag, slår vi alarm for det vi ser er en omfattende KI-utvikling i læremiddelforleggeriet. Ikke bare har forlagene tatt i bruk KI, vi ser også hvordan flere av forlagene forbereder seg på og legger til rette for bruk av KI i langt større skala enn det som er standard i dag. Dette kommer til syne gjennom kontraktsforslagene de oversender både NFFO og læremiddelforfatterne.

– Det må du nesten utdype.

– Vi i NFFO har sett flere kontraktsformuleringer som ikke hører hjemme på litteraturfeltet. Kontraktene, utformet av forlagene, åpner for at forlagene skal ha svært omfattende og utvidede rettigheter til bruk av KI på læremidler. Eksempelvis disse:

• Forlag som ønsker at forfattere skal skrive mange nye, kortere tekster til bruk i undervisningen mot et engangshonorar. Forlaget krever både evigvarende rettigheter til denne teksten og rett til å revidere verket ved bruk av KI. I praksis behandler de her forfatteren som en slags innholdsprodusent.
• Forlag som ønsker å bruke KI på en rekke måter de ikke kan gjøre rede for på eksisterende bøker og digitale komponenter, uten at forfatterne kompenseres for dette. Her har enkelte forlag sendt ut massive purringer også til forfattere som tydelig har sagt nei til å gå med på å utvide rettighetene.
• Forlag som vil redigere forfatternes tekst med KI. Forfattere får i utgangspunktet ikke gjennomgå den KI-genererte revisjonen. En slik revisjonsprosess mener forlaget skal gå tilnærmet automatisk.

– Stor bekymring

Men vi har flere eksempler, sier Tanskanen, som sammen med Daniel Bukkvoll utgjør NFFOs juridiske team. Som medlem i NFFO har man mulighet for å få gratis, juridisk hjelp fra disse.

• Forlagene ønsker at KI skal generere oppgaver og sammendrag til bruk i undervisningsøyemed. Disse skal heller ikke gjennomgås av læremiddelforfatteren.
• Vi har eksempler på at læremiddelforfatteren tilnærmet tvinges til å godkjenne slik omfattende bruk av KI på verket, nettopp fordi det blir et krav for å kunne utgi læremidler på forlaget. Tillater ikke læremiddelforfatteren slik bruk finner forlaget heller en som er villig.

– Vi ser på inntoget av KI i læremiddelforleggeriet med stor bekymring. Ut fra kontraktformuleringene NFFO har sett kan det fremstå som at forlagene mener at KI er pålitelig. Der er det vel bred enighet om at det ikke er. Det er rart at forlagene er så ivrige på å få KI mest mulig inn i tjenestene sine, i en tid der både kunnskapsministeren, Utdanningsforbundet og Utdanningsdirektoratets signaler er at KI bør begrenses for elever og at føre-var prinsippet gjelder.

Menneskelig innsikt

– Læremiddelforfatteren sitter på betydelig innsikt og kunnskap som ikke bare er knyttet til faget, men også til den pedagogiske fremstillingen av fagstoffet, sier Tanskanen.

– De har ofte lang erfaring med å undervise i faget de skriver lærebøker i, og de kjenner både gjeldende og tidligere læreplaner i faget. De vet hvilke konkrete eksempler som fungerer på barnetrinnet. Hvilke vinklinger som kan engasjere elever på ungdomstrinnet, og hvilke begreper mange elever sliter med å forstå. Det vet hvordan man bygger opp læremidler slik at de gir progresjon, og hvordan lage gode oppgaver som både undersøker hva elevene har forstått og sikrer at alle får vist hva de kan.

Med KI er denne situasjonen snudd helt på hodet, sier Tanskanen.

– Vet KI hvordan oppgavesamlinger må bygges opp for at det skal gi læring for alle elever ut ifra dagens læreplaner? Kan KI trekke ut et godt og lærerikt sammendrag fra læremiddelets kapitler, bedre enn forfatterne som faktisk har skrevet teksten? Skjønner KI hvordan norske elever i 2026 tenker om alt fra pronomen, demokrati, algebra eller fotosyntese, og hvordan vi på didaktisk smarte måter kan lose dem inn i disse tingene? Svaret er selvsagt nei.

Hva skal barna lære?

Dermed oppstår en stor bekymring, mener Tanskanen.

– Vi må spørre oss selv om hva vi vil at barna våre skal lære på skolen. Tekstene elevene møter på skolen er viktige, de er ikke noe som kan eller skal effektiviseres bort. Vi ønsker jo læremidler som tar hensyn til hvor barnet er i utdanningsløpet og gjør skolehverdagen enklere for både lærere, elever og foreldre. Pedagogiske fremstillinger som skaper en rød tråd og som er redaksjonelt kvalitetssikret er helt avgjørende for å bevare tillitten til skolen.

– Med KIs inntog er det grunn til å reise noen grunnleggende spørsmål: Hva slags kunnskap er det vi vil barna skal besitte etter endt grunnutdanning. Fortjener skolebarn tekster skrevet av levende fagfolk? Og har det noe å si om det som står i læremidlene faktisk stemmer?

– Dette er et dypt alvorlig anliggende for kunnskapsnasjonen Norge, og for framtidas demokrati. Intet mindre, sier Henna Tanskanen.