Nyheter
Stipend til palestinske forfattere

(F.v): Rana Issa (foto: Ruben Solér), Wesam Al Madani (Øivind Arvola), Andreas Liebe Delsett (Marthe Amanda Vannebo) og Hanne Ramsdal (Carl Christian Lein Størmer)
Aon Raza Naqvi
Mens krigen fortsetter å ramme mennesker, språk og kultur, ønsker Den norske Forfatterforening og NFFO å støtte palestinske forfattere gjennom et nytt stipend.
Målet er å gi åtte forfattere mulighet til å arbeide med egne prosjekter i en situasjon preget av krig, sensur og økonomisk usikkerhet.
Bak satsingen som lanseres til høsten, står en prosjektgruppe med erfaring fra litteratur, aktivisme og organisasjonsarbeid. Vi har snakket med dem om hva de håper at stipendet skal bidra til, og hvorfor det trengs nå.
Prosjektleder Rana Issa

Foto: Ruben Solér
Rana Issa er forfatter, oversetter og litteraturkritiker med bakgrunn fra Libanon og Palestina, bosatt i Oslo. Hun er kunstnerisk leder for Masahat, som arbeider med arabisk kunst og kultur i eksil, og har doktorgrad i kulturhistorie fra Universitetet i Oslo. Issa har publisert bøker på flere språk og arbeider i skjæringspunktet mellom litteratur, akademia og politisk kulturarbeid. Hun er leder for prosjektgruppa.
Hva er hovedmålet med stipendordningen – hva skal den konkret bidra til?
Vi ønsker å støtte palestinske forfattere som tør å dele deres ord, og som nekter å tie mot ufattelig vold. Vi ønsker å stå i solidaritet med dem i behovets tid, mens vi, over hele verden, blir vitne til deres utsletting som folk og samfunn og kultur i det pågående folkemordet som Israel og deres allierte fører i Palestina.
Hvilket behov så dere i arbeidet med dette prosjektet?
I et kulturelt landskap som blir forarmet globalt, er palestinske forfattere ekstra sårbare for mangel på ressurser og høy arbeidsledighet. Ved å komme med økonomisk bistand for deres forfatterskap, ønsker vi å tilrettelegge for at de kan fortsatt gjøre jobben sin og skape tekster som gir mening til et øyeblikk som har utfordret vårt språk og vår evne til å forestille oss fremtiden.
I arbeidet med å utvikle prosjektet, hva har vært det viktigste innspillet fra kontakt med miljøer i Palestina og regionen?
Vi fikk høre hvor slitne folk har blitt, hvor den ødelagte infrastrukturen i Gaza har ødelagt det litterære livet i byen. Vi hørte også om hvor vanskelig institusjonene har det, med økt nød og behov for bistand blant palestinere. Vi fikk også høre hvor vanskelig Israel gjør det for palestinere å få internasjonale bankoverføringer, noe som gjør at det er vanskelig å jobbe med palestinere, med mindre Israel tillater det. Det betyr at vi må samarbeide med lokale aktører som har kjennskap til systemet og spiller på flere muligheter.
Hva håper du at litteraturen som kommer ut av dette prosjektet kan bidra med – særlig for lesere utenfor regionen?
Palestinere skriver i mange sjangre og om mange forskjellige temaer, som alle andre forfattere. Og de er interessert i å fange vår oppmerksomhet ved å underholde, lære bort og fornye vår forståelse av deres følelser om verden omkring dem. Jeg er sikker på at vi kommer til å lese noen gode bøker takket være denne ordningen. Det er blir både spennende og gledelig, men også trist.
Forfatter Wesam Al Madani

Foto: Øivind Arvola
Wesam Al Madani er en palestinsk forfatter og aktivist med bakgrunn fra Gaza-Jafa, og har levd i eksil i Norge som fribyforfatter siden 2018. Hen har utgitt en roman og to diktsamlinger. Al Madanis verk er oversatt til flere språk. Hens forfatterskap utforsker blant annet krig, palestinske rettigheter, kjønn og ytringsfrihet. Hen har erfaring med sensur og forfølgelse knyttet til sitt forfatterskap, og arbeidet kombinerer litteratur og aktivisme, ofte med utgangspunkt i egne erfaringer fra konflikt og flukt
Andreas Liebe Delsett fra NFFO

Foto: Marthe Amanda Vannebo
Andreas Liebe Delsett er norsk sakprosaforfatter og styremedlem i NFFO. Han har skrevet flere bøker om mat, samfunn og politikk, og har tidligere arbeidet som programsjef ved Litteraturhuset i Oslo og som politisk rådgiver. Delsett kombinerer litterært arbeid med organisasjons- og kulturpolitisk engasjement.
Hvordan har prosjektet blitt utviklet i samarbeidet mellom NFFO og DnF?
Forfatterstipendordningen har blitt til gjennom samarbeid mellom NFFOs og DnFs respektive internasjonale utvalg, med helt avgjørende bidrag fra medlemmer av begge foreninger som skriver på norsk og arabisk. Vi har også fått god hjelp fra forfatterkollegaene som driver den ukrainske stipendordningen vår.
Hva mener du er det viktigste dette prosjektet signaliserer – både til norske forfattermiljøer og internasjonalt?
Jeg håper først og fremst det sender et tydelig signal til alle palestinske forfattere om at de ikke står alene. Og så håper jeg det kan gi dem det nødvendige rommet og tryggheten til å skrive. Det blir ikke mindre viktig når verden raser sammen rundt en.
Hanne Ramsdal fra DnF

Foto: Carl Christian Lein Størmer
Hanne Ramsdal er forfatter og litteraturviter, bosatt i Oslo, med bakgrunn fra både prosa og dramatikk. Hun har gitt ut romaner og arbeider også med manus, formidling og skrivekurs. Gjennom sitt arbeid i Den norske Forfatterforeningen er hun involvert i spørsmål om ytringsfrihet og internasjonalt samarbeid.
Hvordan henger dette prosjektet sammen med DnFs arbeid med ytringsfrihet og internasjonalt arbeid?
Jeg ble så glad da vi fikk støtte til dette prosjektet og for samarbeidet med NFFO. DnF har en lang tradisjon for arbeid med ytringsfrihet og internasjonalt fokus. Å arbeide for forfatteres ytringsfrihet er en del av formålet vårt, og vi deltar i ulike fora som komitéen for fengslede forfattere i norsk PEN, World Expression Forum (WEXFO) og Baltic Writers Council (BWC) for å knytte kontakter og holde oss oppdatert om situasjonen til forfattere i andre land. Til hundreårsjubileet vårt i 1993, fikk vi en pengegave fra Kulturdepartementet, som gjør at vi hvert år kan dele ut en ytringsfrihetspris til en norsk eller utenlandsk forfatter som har utmerket seg i arbeidet med ytringsfrihet. Vi vet at prisen betyr enormt mye for de forfatterne som får den, både økonomisk og som en anerkjennelse. Jeg håper stipendene fra dette prosjektet får en lignende effekt for mottakerne, som står i en svært komplisert og vanskelig situasjon.
Hvordan jobber dere for å balansere litterær kvalitet med ønsket om å inkludere forfattere som står utenfor etablerte strukturer?
Det norske litteraturfeltet er tuftet på en solidaritetstenkning som jeg tror fører til en sjelden form for ydmykhet for både faget vårt og kollegaers arbeidskår. Alle forfattere som er bosatt i Norge og har skrevet og offentliggjort en bok, kan søke om medlemskap i DnF. Det er opptakskomiteen som leser og innstiller til medlemskap, basert på litterær kvalitet. De som søker med litteratur på andre språk, leses av eksterne konsulenter. Vi oppfordrer sterkt alle forfattere som er bosatt i Norge til å søke, både debutanter, fribyforfattere og andre forfattere i eksil. Alle, uavhengig av medlemskap, kan søke om råd fra foreningen.

Prosjektstipend til bøker om Cora Sandel og samisk folkediktning
Hva kan Cora Sandels arkiv fortelle om skrivearbeid, og hvordan kan samiske sagn og eventyr nå nye lesere? Nina M. Schjønsby og Elin Hesjevik har fått prosjektstipend til hver sin bok. Samtidig ønsker stipendkomiteleder Merethe Roos flere søknader fo...

Trenger vi en ny sjekkliste for sakprosa?
En ny arbeidsgruppe har gjenopptatt arbeidet med etikk i sakprosa, ledet av Sven Egil Omdal.

Læreboka som motvekt til digital støy
Etter Riksrevisjonens alvorlige rapport om elevenes lese- og skriveferdigheter spør NFFO hvilken rolle læreboka kan spille i framtidas skole. To erfarne lærebokforfattere mener boka kan gi elevene mer ro, oversikt og utholdenhet i en stadig mer digit...