Nyheter
Systemer fungerer

Aon Raza Naqvi
Det er godt å se at systemene virker. At vi lever i et land der ytringsfriheten ikke knebles bare fordi noen misliker det som blir sagt. Og dersom noe usant blir sagt, kan de ansvarlige holdes til ansvar. Det er det viktigste med saken om boken «Hvite striper, sorte får» skrevet av Øistein Norum Monsen og Torgeir P. Krokfjord om Marius Borg Høiby.
Saken om kronprinsessens sønn har gått fra å være en het potet til å stå i fyr og flamme i norsk offentlighet. Det har vært politisaker, rettssaker, anklager og stormer i sosiale medier og pressen.
– Derfor fulgte vi i NFFO naturlig nok nøye med da to gravejournalister varslet at de ville fortelle sannheten – med det de hevdet var grundig research i ryggen, sier generalsekretær Jørgen Lorentzen.
Boken har likevel ikke sluppet unna diskusjon eller kritikk. Den har tvert imot fått flere til å stille nye spørsmål: Hva er sant, og hva er påstått? Nå har Oslo tingrett kommet med sin kjennelse: Marius Borg Høiby må betale 460.000 kroner i sakskostnader til Aschehoug AS. Han må også betale 70.500 kroner til Den Norske Forleggerforening, melder VG.
– Vi i NFFO er glade for at retten har gått sin gang og kommet fram til en avgjørelse som forsvarer ytringsfriheten, sier Lorentzen.
Friheten vi tar for gitt
I Norge gjelder ytringsfriheten både for forfatterne og for dem som blir skrevet om. Forfattere skal – og bør – holdes ansvarlige dersom noe i faglitteraturen viser seg å være usant. Dette kontrollsystemet bevarer sakprosaens troverdighet. Det gir sjangeren et kvalitetsstempel: Når en bok har kommet seg gjennom stipendordninger, forlag og eventuelt pressens skarpe blikk, kan leseren være trygg på at den formidler et gjennomarbeidet og relevant perspektiv. Og hvis man likevel er i tvil – ja, da kan retten avgjøre det. Det er et privilegium.
Vi tar det ofte for gitt, men dette er ikke en selvfølge. I mange land blir sannheten ikke satt på prøve – den blir forbudt om den utfordrer makten. Sånn er det heldigvis ikke i Norge.
Den etiske sjekklista
Nettopp for å styrke tilliten til sakprosaen har NFFO laget sin egen versjon av Vær Varsom-plakaten, eller som vi kaller det: “en etisk sjekkliste for sakprosa”. Den ble utarbeidet av en arbeidsgruppe i 2019 bestående av Jon Gangdal (leder), Trygve Aas Olsen, Anne Bitsch, Bjørn Olav Jahr og Marianne Egeland, og lansert 25. februar 2020. Sjekklisten er et sett med åpne spørsmål om etikk som skal hjelpe forfatteren under skriveprosessen.
Hovedpunktene i denne er å reflektere over motivet for utgivelsen, hvordan omtalte personer fremstilles og ivaretas, hvordan kilder brukes og dokumenteres, hvordan språk og form påvirker troverdigheten, og hvordan opphavsrett og publisering håndteres på en redelig måte.
NFFO ga boken stipend
I lys av dette er det verdt å understreke hvordan NFFOs egne ordninger fungerer. Vi har forsøkt å bygge opp en prosess som sikrer faglig uavhengighet. Våre stipendkomiteer jobber nemlig uavhengig av administrasjonen. Administrasjonen kontrollerer kun om søknadene oppfyller våre vilkår, mens kvaliteten vurderes av eksterne fagpersoner. Denne boken oppfylte disse kriteriene og fikk dermed støtte.

Nasjonale prøver: Kraftig fall i elevenes leseferdigheter
Årets resultater fra nasjonale prøver i lesing viser en tydelig forverring. En av fire elever på 5. trinn presterer nå på laveste nivå, ifølge NRK
Skriftlige, lange tekster er fremdeles viktig for læring
Vi blir bekymret når det foreslås å bare slutte med langlesing og det kognitive arbeidet det medfører — å faktisk sette bort hele det kognitive arbeidet til kunstig intelligens som baserer seg på avansert sannsynlighetsregning.

Leselyst i skolen løftes – innkjøpsordningene står stille
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 dobles bevilgningen til skolebibliotek og 120 millioner går til lærebøker. Men innkjøpsordningene for sakprosa står stille.