Vil kutte øremerking til lærebøker og skolebibliotek

Kommunekommisjonen foreslår å fjerne øremerkede midler til fysiske lærebøker og skolebibliotek og legge pengene inn i kommunenes frie rammetilskudd. Begrunnelsen er blant annet at det, ifølge flertallet, ikke er tilstrekkelig dokumentert at tilgangen på lærebøker og skolebibliotek har lav dekningsgrad på landsbasis.

NFFO mener at det er en feilslutning å vise til manglende dokumentasjon, samtidig som statens egen kontrollinstans har redegjort grundig for situasjonen.

Å avvikle øremerkingen før læremiddelmangelen er rettet opp, vil etter NFFOs vurdering svekke arbeidet for likeverdige utdanningsmuligheter og undergrave ambisjonene om et nasjonalt leseløft.

Dokumentasjonen som foreligger

I august 2025 la Riksrevisjonen frem en omfattende rapport om læremiddelsituasjonen i norsk skole. Der slås det fast at elever og lærere mangler læremidler, særlig i grunnskolen, og at forskjellene mellom kommunene er store. I yrkesfag har bare én av fire lærere midlene de trenger i fagene de underviser i.

Bare 12 prosent av lærerne har oppdaterte trykte lærebøker i alle fag de underviser i. Fire av ti grunnskolelærere bruker unødvendig mye tid på å kompensere for manglende læremidler.

Samtidig viser rapporten til Riksrevisjonen at innkjøp av læremidler er påvirket av den generelle økonomiske situasjonen i kommunesektoren. Med det nye forslaget fra Kommunekommisjonen kan bidra til at de som allerede har minst ikke får mer, og i verste fall, mindre.

Dette samsvarer med funnene i NFFOs egen undersøkelse fra 2023.

Advarerer mot forslaget

– Det er svært godt dokumentert at det står dårlig til med tilgangen til bøker på skolene – og det er da nettopp derfor det har kommet øremerkede midler i utgangspunktet, sier styreleder i NFFO og professor, Marte Blikstad-Balas.

Ifølge Blikstad-Balas har viser kunnskapsgrunnlaget vi har i dag at skolene ikke har tilstrekkelig tilgang til oppdatert faglitteratur og skolebibliotek.

– Og da er det direkte uansvarlig å fjerne øremerkingen. Om noe burde den økes! Hvis disse pengene forsvinner inn i rammetilskuddet, blir ikke bøker prioritert. Som Riksrevisjonen også viste, har ikke lærerne de bøkene de trenger, og de får dem i hvert fall ikke uten øremerking, forklarer hun videre.

Også lederen i lærermiddelutvalget i NFFO, Ane Christiansen, reagerer på forslaget. Hun frykter at forslaget og mangelen på penger vil resultere i at kommunene velger det billigere alternativet.

– Dersom man har lite penger, er det billigere å kjøpe noe digitalt, selv om unibøker, for eksempel, er dyrere på sikt. Resultatet kan derfor bli flere digitale læringsressurser og færre bøker.

Christiansen mener at forslaget til kommunekommisjonen peker i motsatt retning av det som faktisk trengs, fordi en svært liten andel av kommunenes samlede skoleutgifter går til læremidler, og en enda mindre del til bøker.

Hun refererer videre til saken om de 300 millionene i fjor som var innvilget trykte læremidler, som forsvant. En sak som var godt dokumentert i Klassekampen og av Nærnett.

– Nettopp derfor er det avgjørende at midler til læremidler øremerkes for å sikre at de faktisk når skolene. Og at de følges opp, ifølge Christiansen.

Anbefaler mer statlig ansvar – ikke mindre

Riksrevisjonen anbefaler Kunnskapsdepartementet å «følge opp mangelen på læremidler og de store forskjellene i hva elever og lærere har tilgang på, og vurdere om det er behov for ytterligere statlige tiltak».

Kommisjonens forslag går i motsatt retning, ved å redusere bruken av øremerkede midler på et område hvor mangelen allerede er dokumentert.

Riksrevisjonen peker også på at statlige tilskudd til læremidler har vært lite forutsigbare og gitt skoleeierne begrenset handlingsrom til å planlegge og sikre et helhetlig læremiddeltilbud. Erfaringene viser at midler ikke alltid har nådd frem til skolene.

Når midlene legges fullt ut i frie rammer, øker risikoen for at læremidler taper i konkurransen med andre pressede kommunale oppgaver.

NFFOs forespørsel til regjeringen

NFFO har sendt en rekke spørsmål til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun om kommunekommisjonens forslag.

Vi ble referert videre til å kontakte kommunal- og distriktsdepartementet, som sier de nettopp har fått rapporten og ikke kan kommentere noe enda.