Nyheter
Alfred Fidjestøl skal skrive NFFOs 50-årshistorie

Alfred Fidjestøl skal skrive historien om NFFOs 50 år. Boka kommer i jubileumsåret 2028.
Agnete Brun
Sverre Gunnar Haga
I 2028 fyller Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) 50 år. Det skal feires blant annet med en bok om jubilanten. Og den er det Alfred Fidjestøl som skal skrive.
50 år og rundt 1,2 milliarder stipendkroner til mer enn 8000 bøker etter at Bjørn Bjørnsen og andre tok initiativ til en egen forfatterforening for sakprosaister, kommer beretningen om den faglitterære vekkelsen som heldigvis har hjemsøkt vårt land.
Alfred Fidjestøl tør være kjent for sakprosalesere som forfatter av også tidligere institusjonshistorier, som Lyden av Oslo (om Oslo-filharmonien), Eit eige rom (om Norsk Kulturråd), Trass alt (om Det Norske Teatret). I tillegg til en rekke av andre sakprosautgivelser.
Strukturell urettferdighet
Og nå skal det altså handle om NFFO.
– Dette var et oppdrag jeg hadde veldig lyst på, også før det ble utlyst. Historien om NFFO er en sentral del av den norske kultur-og litteraturhistorien. Det er spennende hvordan organisasjonsarbeidet har bidratt til å skape litteratur som ble skapt og lest i Norge, og interessant nok at det var en bok som satte i gang det hele.
– Du tenker på Bjørn Bjørnsens bok Det utrolige døgnet?
– Ja, og hvordan en overraskende salgssuksess som den ble, bidro til å gjøre oppmerksom på en strukturell urettferdighet som fantes i litteratursystemet. Og som altså ble starten NFFO. Eller NFF, som foreningen het den gangen, sier Fidjestøl.
Lesere med god husk tilbake til 2018, vil minnes at det var det selvsamme Alfred Fidjestøl som også skrev brorparten av innholdet til et jubileumsmagasin om NFFO, da foreningen fylte 40 år dette året.
Historien om NFFO er en sentral del av den norske kultur-og litteraturhistorien. Det er spennende hvordan organisasjonsarbeidet har bidratt til å skape litteratur som ble skapt og lest i Norge, og interessant nok at det var en bok som satte i gang det hele.
Utgivelsene som endret bransjen
Nå blir det nye opphold i NFFOs lokaler i Uranienborgveien i Oslo, for å dykke enda dypere ned i historien.
– Det er veldig greit å ha fysisk nærhet til arkivet, bare noen meter unna der jeg vil sitte på kjellerkontoret. Jeg kommer også til å kaste meg over Riksarkivet og Nasjonalbibliotekets arkiver, i tillegg til andre skriftlige kilder – og naturligvis også muntlige kilder. Men som vi vet kan menneskehjernen være et svikefullt organ, så jeg vil primært vektlegge skriftlige kilder. Men jeg skal selvfølgelig også snakke med sentrale aktører fra disse 50 årene. Det er noe med perspektivene i det hele som ikke alltid kommer like godt fram gjennom skriftlige kilder.
– Er det noen hovedtrekk i foreningens historie som du allerede nå vet du vil legge vekt på?
– Jeg vil blant annet fortelle historien gjennom utgivelser som har vært viktige, og som gjerne har skapt kontroverser og debatter omkring hvordan man skriver sakprosa, og hvordan det litterære system har blitt påvirket av det.
– Hvilke utgivelser tenker du eksempelvis på?
– For eksempel Bokhandleren i Kabul av Åsne Seierstad, Karsten Alnæs’ bøker om Norgeshistorien – og nå sist boka Partiet av Steinar Suvatne og Jørgen Gilbrant. Disse og flere har vært med påvirke både bransjen og hvordan vi forteller historiene våre. Og i alle disse sakene har NFFO hatt ulike roller, som gjør at historien om foreningen også er historien om norsk sakprosa gjennom 50 år, og vice versa, sier Alfred Fidjestøl.

Utsatt frist for vederlagsordning
Alle som har utgitt verk de siste tre årene, kan sende inn krav om å få utbetalt vederlag. I år åpner NFFO for at du kan sende inn krav fra 17. november med frist 9. januar 2026.
Norske sakprosa feiret under årets bokmesse i Leipzig
Norge var bokmessens gjesteland og søndag 30. mars var det sakprosaens dag, «Wochenende für Wissensdurstige». Programmet fant sted på magiske Schaubühne Lindenfels. Dette ble opprinnelig bygget som en dansehall sent på 1800-tallet og utgjorde det nor...

Kunstig intelligens kan bli inntektskilde for NFFO
Bibliotekvederlaget og kopivederlaget har utgjort den økonomiske grunnmuren i NFFOs snart 50-årige historie. Nå arbeides det hardt i kulissene for å utvide fundamentet for faglitterære opphavere: KI-vederlaget.