Hedda kan vinne prestisjetung pris!

Torsdag 24. september feirer vi norske litteraturoversettere etter alle kunstens og alle virkelighetens regler, på dette som er den internasjonale oversetterdagen. Hieronymus-feiringen kaller vi oppkalt etter Hieronymus, oversetternes skytshelgen. Vi feirer de skjønnlitterære med Bastian-priser, vinneren av NAVIOs konkurranse Tekstiaden – og vi feirer selvfølgelig årets vinner av Rosettaprisen, NFFOs pris for årets beste oversettelse av en sakprosabok i 2025.

Her kan du bli kjent med de nominerte

«Skriver med klarhet og presisjon»

I de neste dagene presenterer vi de seks nominerte for fem bøker. Riktig - én av de nominerte bøkene er oversatt av to stykker.
I dag retter vi lyset mot Hedda Vormeland, som er nominert for Joël Broekaerts Bønnekrønikene –tolv belgfrukter som endret verdenshistorien. Rett og slett om hvordan den ellers beskjedne belgfrukten – vi nevner i fleng: peanøtten, soyabønnen, åkerbønnen, hagebønnen, kakaobønnen og andre – har fulgt menneskeheten siden tidens morgen. Slikt skriker jo etter sakprosa. Og det har Hedda Vormeland oversatt på utsøkt vis fra nederlandsk. Juryen skriver om oversettelsen:

«Én ting er at hun smidig håndterer de mange avstikkerne, innskuddene og sitatene på denne reisen verden rundt i fortid og nåtid. En annen og viktigere er at hun skriver med klarhet og presisjon, og følger forfatteren tett samtidig som hun nennsomt tillemper teksten for norske lesere der det er påkrevd.»

Ønsker tydelig KI-merking

Vi sendte Hedda ei hel bøtte med spørsmål, og ba henne om å velge ut 7-8 av disse. Her er hennes svar:

— Hva har vært det mest utfordrende med å oversette Bønnekrønikene?

— Kanskje ikke akkurat utfordrende, men ganske irriterende var homonymet «bønner». Bønnene i denne boka er av det slaget man setter på middagsbordet, ikke slike man henvender seg til høyere makter med.

— Hvilken bok vil du stå fast i heisen med?

— En av årets utgivelser som jeg har lyst til å lese: Innen året er omme – hva 64 sommerfugler lærte meg om naturens største gåte av danske Lea Korsgaard, oversatt til norsk av Inger Sverreson Holmes. Omtalen av den minner meg om Sommerfuglenes skjærgård av Fredrik Sjöberg, som Alexander Leborg har oversatt til norsk, og det er en av yndlingsbøkene mine.

— Fortell en funfact om deg selv!

— Jeg liker å lage meg små prosjekter, og for tida er et veldig tilfredsstillende et at jeg går en tur til Utsikten her i Trondheim hver dag så sant jeg er hjemme. Det er en liten halvtime dit i oppoverbakke, så da får jeg både frisk luft og mosjon, og når jeg kommer opp, har jeg fantastisk utsyn over Norges vakreste by.

— Hvordan jobber du når du oversetter?

— Jeg leser originalen først og noterer meg problemer underveis. Så begynner jeg forfra. Ofte oppdager jeg at problemene har funnet en løsning når jeg kommer til dem igjen, så det skjer åpenbart et eller annet i bakhodet mens jeg driver med andre ting. Etter at jeg har oversatt alt, vil jeg helst la teksten ligge en stund før jeg vasker den. Så går teksten til forlaget og nye runder med vask og korrektur.

— Hvor bekymret er du på vegne av oversetterfaget når kunstig intelligens vokser fram så raskt som den gjør?

— Hverken vettskremt eller helt avslappet. Jeg er sikker på at menneskelige oversettere fortsatt vil være etterspurt, men jeg er bekymret for at forlag vil bruke KI og med det grave sin egen grav og dra bokmarkedet med seg i samme slengen. Tydelig KI-merking er antakelig den første gjerdestolpen vi må få satt opp.

— Hva er ditt beste tips til noen som skal oversette?

— Les! Les alt mulig, les lettvektere og kanoniserte forfattere og friidrettsforeldre på Facebook. Les gamle ungpikebøker og modernistiske skuespill og årets kioskveltere. Tenk som Askeladden, alt kan komme til nytte. Men sørg for å innta godt språk i store doser, der får du de viktigste bitene du trenger når du skal skrive oversettelsen. Det aller viktigste er likevel: Les kildeteksten din godt og grundig!

— Hvordan startet du som oversetter?

— Etter nederlandsk mellomfag på Blindern og litteraturstudier i Amsterdam tok jeg hovedfag i litteraturvitenskap i Trondheim og skrev om Lieve Joris, en nederlandskspråklig belgisk forfatter. Da oversatte jeg sitater fra bøkene hennes til norsk og syntes det var vanskelig på den interessante og morsomme måten. Et par år senere hadde jeg vasket en håndfull oversettelser da jeg ble spurt om å oversette en roman fra nederlandsk for Bazar forlag. Jeg hoppet i det og har aldri angret.