Lars August fikk 18 000 kroner ekstra for utgitt bok

Visste du at du kan ha rett på kompensasjon for bruk av ditt åndsverk?
Dersom verket har generert vederlag til NFFO, gjennom Kopinor eller Norwaco, har du krav på det vi kaller rettighetsbasert vederlag. Ordningen har sin bakgrunn i lov om kollektiv forvaltning, som har en direkte påvirkning for hvordan NFFO kan forvalte kollektive vederlagsmidler.

Mer informasjon om ordningen og hvordan du fremmer krav om vederlag, finner du her. Du behøver ikke å være medlem av NFFO for å søke, eller å dokumentere hva du skal bruke vederlagspengene til. Øvre maksgrense for vederlagsutbetaling er 30 000,- kroner.
Ordningen gjelder for faglitterære bøker og artikler som utgitt de tre siste årene – altså 2021, 2022 og 2023.

I fjor ble ordningen utlyst for første gang. NFFO utbetalte nær 11,5 millioner kroner til 654 opphavere som sendte inn sine krav.

Lærebokforfatter og litteraturprofessor Lars August Fodstad ved NTNU (Norges teknisk-vitenskapelige universitet) var en av de som søkte – og fikk penger.
– Jeg gjorde krav på og fikk utbetalt 18 000 kroner. Forskningsformidling er en viktig del av samfunnsoppdraget for vitenskapelig ansatte. Ved å bidra til læreverk for skoleverket kan man nå et stort og viktig publikum. Samtidig er ikke lærebøker meritterende i streng akademisk forstand, så man må i stor grad legge skrivearbeidet til fritid og ferier. Da er det godt det finnes en ordning som sikrer en viss godtgjørelse uavhengig av salgstall. Slik fordeles godene etter hvor mye tekstene dine er blitt brukt videre. Jeg anbefaler alle andre som har gitt ut bok de siste tre årene, om å søke om vederlagspenger, sier Lars August Fodstad.

Søknadsfristen for å søke om vederlagspenger går ut 31. mai, kl. 15.00.