Nyheter
Lovende valgresultat for faglitteraturen

Ilja C. Hendel
Valgresultatene ga flertall til partiene som vil styrke norsk kultur- og kunnskapspolitikk. Det kan love godt for faglitteraturen for de neste fire årene.
Fungerende generalsekretær i NFFO, Jørgen Lorentzen peker på at det er grunn til å være optimistisk på faglitteraturens vegne.
– NFFO jobber for en bedring av læremiddelsituasjonen i skolen, styrking av norsk fagspråk, og budsjettøkning til innkjøpsordningene for sakprosa for både voksne og barn gjennom Kulturrådet. Jeg tror vi har gode sjanser til å få til bedring på disse områdene de fire neste årene, sier Lorentzen.
– I de fem partiene til sammen er det mye god litteratur- og kulturpolitikk. NFFO oppfordrer partiene til å sørge for et godt samarbeid og vise vilje til kompromisser som kommer kulturen til gode.
Arbeiderpartiet lovte rett etter sommeren 1 milliard ekstra til lesing. En stor andel av denne summen er øremerket fysiske bøker i grunnskolen. Stortinget har tidligere bevilget 115 og 300 millioner kroner i to runder, til fysiske lærebøker i skolen, bevilgninger NFFO har kjempet for å få til i mange år.
Viktig å følge opp læremidlene i skolen
NFFO jobber for et kunnskapssamfunn der alle har tilgang til god faglitteratur.
– I sin vinnertale i natt gjentok Støre at nå skal det bli "mer bøker og mer lesing". Dette er lovende toner. Vi er likevel bekymret for at økte bevilgninger til lærebokinnkjøp, ikke dukker opp i Forleggerforeningens salgsstatistikk. Riksrevisjonens rapport fra 20. august i år konkluderer med at elever og lærere mangler læremidler, særlig i grunnskolen. Politikerne må derfor prioritere lærebøker i budsjettet, og sørge for at pengene når elevene, understreker Lorentzen.
Riksrevisjonen bekrefter: NFFO hadde rett i læremiddelkritikken
Lesekrisen- og kommisjonen
Arbeiderpartiet har lovt å sette i gang et leseløft fra 2026 og nedsette en lesekommisjon.
– Vi ønsker en plass i lesekommisjonen. Vi er overbevist om at innspill fra både kultur- og kunnskapspolitisk sektor må til for å få til et slikt løft, sier Jørgen Lorentzen.
SV har tidligere sørget for økninger i innkjøpsordninga for sakprosa.
– Vi har store forhåpninger om at SV følger opp innsatsen med å bringe sakprosaen ut til alle landets bibliotek, sier Lorentzen.
Nylig ble det kjent at regjeringen foreslår å bevilge 45 millioner til en avtale mellom avisene og Nasjonalbiblioteket for at norske språkmodeller kan trenes på opphavsrettslig beskyttet innhold.
– En prioritert sak for oss framover er at politikerne bevilger penger sånn at forfatterne og oversetterne blir kompensert for at verkene deres blir brukt for å trene opp språkmodellene til Nasjonalbiblioteket, avslutter Lorentzen.

Vil kutte øremerking til lærebøker og skolebibliotek
Kommunekommisjonen vil fjerne øremerking, til tross for dokumentert læremiddelmangel.

Medvind for sakprosaen i 2025
Til tross for skjermtid, KI og uro for lesingen, ble 2025 et år som ga norsk sakprosa ny kraft. Det er verdt å ta med seg inn i et nytt år.

Et stort tap for norsk litteratur i utlandet
Regjeringen foreslår å kutte Ordninga for Norgeskunnskap i utlandet – først med en halvering i 2026, deretter full avvikling i 2027. NFFO mener dette vil svekke en sentral infrastruktur for norsk språk, litteratur og fagkunnskap internasjonalt.