Nyheter
Nordisk språkkamp

I København: Camilla Marie Widholm, seniorrådgiver i NFFO, Kaja Rindal Bakkejord, styremedlem i NFFO, Thomas Lundbo, nestleder i NO, Merete Franz, styremedlem i NFFO, og Elisabeth Beanca Halvorsen, foreningsleder i NO.
Merete Franz
Merete Franz, Camilla Marie Widholm, Kaja Rindal Bakkejord
Dansk Oversætterforbund var vertskap da det nordiske oversetternettverket Norne møttes i København 11.–13. september. Kontrakter, kunstig intelligens og oversetternes arbeidsvilkår sto sentralt – med levende nordiske språk og litteratur som felles mål.
Representanter fra oversetterforeningene i Finland, Island, Sverige, Norge og Danmark møttes til fagpolitiske samtaler. NFFO deltok sammen med Norsk Oversetterforening. Nettverket skal styrke samarbeidet om spørsmål som berører oversettere i hele Norden.
Små språk under press
De åtte fremmøtte foreningene diskuterte blant annet standardkontrakter, normalkontrakter, KI og lesevaner. For små språkområder henger spørsmålene tett sammen: Hvordan sikrer vi levende nordiske språk og litteratur også i fremtiden?
I mange nordiske land må oversettere og forlag inngå avtale for hver enkelt bok. Oversetterne arbeider ofte som frilansere, med begrenset forhandlingsmakt og pressede økonomiske vilkår.
– I alle de nordiske landene foregår det hver dag et usynlig og tålmodig arbeid for nordiske ord og vendinger, sier styremedlem og leder av oversetterutvalget Merete Franz.
Hun peker på at norske studenter får lærebøker på engelsk, at skoleelever i liten grad møter fysiske bøker, og at KI-genererte norske versjoner av populærlitteratur brer om seg.
– Det norske språket står under massivt press. Midt i dette krysspresset står oversetterne. Vi er både morsmålets røktere og portvoktere, sier Franz.
Vil samarbeide tettere
Deltakerne hentet blant annet inspirasjon fra Sveriges Författarförbunds medlemsundersøkelse om KI og Översättarcentrums «Readers of the World», der oversettere møter flerspråklige skoleelever. De diskuterte også KI-merking og var enige om at merkingen bør varsle om maskingenerert innhold, ikke fungere som et kvalitetsstempel for menneskeskapt kunst.
– For NFFOs medlemmer er verdien av samarbeidet at vi kan lære av hverandre og stå sterkere sammen, sier Camilla Marie Widholm, seniorrådgiver medlemskap i NFFO.
Hun understreker at mange utfordringer er felles på tvers av Norden, og at organisasjonene ønsker å dele erfaringer, kontrakter og undersøkelser gjennom hele året.
En felles møteplass
Kaja Rindal Bakkejord, utvalgs- og styremedlem i NFFO, fremhever behovet for nordisk solidaritet, særlig med Island, der oversetterne mangler standardkontrakt med forlagene og støtteordningene for oversatt litteratur er svake.
Norne er et uformelt nettverk som årlig samler representanter fra oversetterorganisasjonene i Norden. Møtet gir rom for erfaringsutveksling og utvikling av felles kunnskap og strategier. Neste år møtes nettverket på Island.

Isalill Kolpus vinner Bokhandelens sakprosapris for 2026
Kolpus vinner prisen for boka Hvem brente John Savio, som også er hennes debut som forfatter.

Måtte framskynde nye KI-retningslinjer for sakprosa
Fredag kan NFFO presentere en nyvinning i det litterære Norge: retningslinjer for bruk av KI i sakprosaen. Sven Egil Omdal har ledet en arbeidsgruppe som nå foreslår fem nivåer for bruk av KI.

Her kan du lese forslagene til retningslinjer for bruk av KI
Dette er delinnstilling fra Etikkutvalget i NFFO, om kunstig intelligens i sakprosa.