Oversetter Torleif nominert til storpris!

Torsdag 24. september feirer vi norske litteraturoversettere etter alle kunstens og alle virkelighetens regler, på dette som er den internasjonale oversetterdagen. Hieronymus-feiringen kaller vi oppkalt etter Hieronymus, oversetternes skytshelgen. Vi feirer de skjønnlitterære med Bastian-priser, vinneren av NAVIOs konkurranse Tekstiaden – og vi feirer selvfølgelig årets vinner av Rosettaprisen, NFFOs pris for årets beste oversettelse av en sakprosabok i 2025.

Her kan du bli kjent med de nominerte

Mellomtittel

I de neste dagene presenterer vi de seks nominerte for fem bøker. Riktig - én av de nominerte bøkene er oversatt av to stykker.

Først ut er Torleif Sjøgren-Erichsen, som er nominert for Galehus ved verdens ende, skrevet av den amerikanske forfatteren Julian Sancton. Han følger det belgiske skipet Belgica på en ekspedisjon til Antarktis i 1897, med den 24-årige Roald Amundsen som førstestyrmann. Ekspedisjonen, viser det seg, blir alt annet enn en lystseilas. Den forfølges av uhell fra skipet legger fra kai til det ligger fastskrudd i pakkisen som det første skipet som overvintret i Antarktis. Boka er utgitt på Aschehoug.

Vi sendte Torleif ei hel bøtte med spørsmål, og ba ham om å velge ut 7-8 av disse. Og her er hva Torleif svarte:

— Hva har vært det mest utfordrende med å oversette Galehus ved verdens ende?

— Den krevde veldig mye research. Sjøfarts- og skipsterminologi, norske navn på relativt perifere dyr, planter og organismer, fotografiske finurligheter, polarsjargong – listen er lang. Men det å få ekstra vriene ord og uttrykk på plass, er til gjengjeld en av de største gledene ved å oversette bøker.

— Hvorfor bør vi lese boken du er nominert for?

— Den byr på en spennende og for mange helt ukjent historie om den første ekspedisjonen som overvintret i Antarktis, basert på en rekke primærkilder, blant annet Roald Amundsens dagbok fra ferden. En annen kjent skikkelse som vies mye plass, og som kanskje er den mest fascinerende skikkelsen om bord, er Frederick Cook, mannen som senere ble verdensberømt for å bli førstemann på Nordpolen, for deretter å bli avslørt som svindler.

— Hva gjør du når du står fast i arbeidet? 

— Et eksempel: I boken er det et langt avsnitt hvor ekspedisjonens fotograf – Cook – fremkaller fotografiske glassplater på et uventilert kott, blant annet ved hjelp av blåsyre(!). Jeg søkte eksperthjelp på området klassisk fotografi, og fikk på plass setninger som: «Et spøkelsesaktig omriss av et skip dukket gradvis opp etter hvert som de belyste sølvsaltene mørknet i kjemikaliebadet.»

— Hva fikk deg til å oversette denne boken? 

— Jeg hadde nylig oversatt boken The Wager av David Grann, som handler om et berømt skipsforlis utenfor kysten av Patagonia på midten av 1700-tallet. Da redaktøren ringte og lurte på om jeg ville oversette en bok til med en seilas rundt Kapp Horn, takket jeg selvfølgelig ja.

— Hva er spesielt med bøkene til Julian Sancton? 

— Forfatteren er i utgangspunktet reisejournalist, og dette er så vidt jeg vet den eneste boken han har skrevet. I epilogen gir han et fascinerende innblikk i noen av de mest innflytelsesrike aspektene ved ekspedisjonen, særlig de ødeleggende virkningene av langvarige opphold i ekstreme og isolerte miljøer, som er relevante selv i dag.

— Hvordan jobber du når du oversetter? 

— Jeg leser først boken grundig og kartlegger krevende avsnitt, så skriver jeg en råoversettelse ganske raskt. Deretter bruker jeg lang tid på finpuss og research. Det er en metode som har fungert bra for meg i rundt tretti år.

— Hva er ditt beste tips til noen som skal oversette? 

— Tenk norsk. Det var tipset jeg fikk fra daværende korrektursjef på Gyldendal, Erik Næshagen, da jeg så smått begynte å vurdere å bli oversetter. Det kan virke selvinnlysende, men det er faktisk et veldig godt råd.