Vil ha flere trykte lærebøker i skolen

For Tybring-Gjedde handler lærebokdebatten både om tilgang til bøker og om forskjeller mellom skoler og elever.

– Vi har en situasjon med altfor store forskjeller og for få fysiske bøker. Dette har dessverre vært en trend over flere år, sier Mathilde Tybring-Gjedde, leder av Stortingets utdannings- og forskningskomité.

Hun viser til Fellesskoleutvalgets rapport, NOU 2026: 10 «Fellesskolen. Bærebjelken i framtidens samfunn», gitt til Kunnskapsdepartementet 11. august 2026, som ifølge Tybring-Gjedde tegner et alvorlig bilde av elevenes møte med lengre tekster i skolen.

– Tallene er alarmerende. Ifølge Tybring-Gjedde viser de at 43 prosent av elevene aldri har lest en tekst på mer enn ti sider på skolen. Hun viser også til at bare én av tre elever har lest en tekst på 100 sider, mens tilsvarende tall i Danmark og Finland er 80 prosent, sier hun.

Tybring-Gjedde mener lengre tekster og fysiske bøker er viktige for konsentrasjon, repetisjon og konkret læring. Når elevene i hovedsak møter digitale læremidler, kopier og korte utdrag, blir læringen mer uoversiktlig både for elever og foreldre, mener hun.

– Høyre har vært tydelig på at vi trenger flere fysiske lærebøker. Utfordringen i Kommune-Norge er en svært presset økonomi, og hun viser til at sju av ti skoleledere forteller at de må velge hvilke lovkrav de skal oppfylle, sier hun.

Kommuneøkonomien gjør at det kuttes i skolebibliotekarer, skolebibliotek og lærere. Derfor mener Tybring-Gjedde at behovet for flere skolebøker må følges av friske ressurser.

Åpen for lovfesting, men etterlyser penger

Tybring-Gjedde sier Høyre er åpen for å se på lovfesting av retten til læremidler, men hun er kritisk til regjeringens høringsforslag.

– Forslaget er i stor grad symbolsk. I høringsnotatet legges det ikke opp til å lovfeste elevenes rett til lærebøker i alle fag, men til at trykte læremidler og læringsressurser skal være tilgjengelige i opplæringen i grunnskolen. Jeg vil gjerne utfordre dere på å finne en skole som ikke allerede oppfyller det kravet, sier hun.

Hun mener regjeringens varslede lovfesting først og fremst sender et signal til kommunene, men at signaler ikke er nok dersom kommunene mangler økonomisk handlingsrom.

– Kommunepolitikere trenger ressurser til å kjøpe inn gode bøker av høy kvalitet. Derfor fremstår forslaget dessverre mer som et medieutspill for å virke handlekraftig, uten at det følger penger med kravet, sier Tybring-Gjedde.

Hun mener samtidig at debatten om fysiske lærebøker har endret seg betydelig siden fagfornyelsen.

– Det er en mye større forståelse for at elevene trenger oppdaterte lærebøker. Nå må vi følge opp med handling, og kanskje også en bedre innkjøpsordning, sier hun.

Vil vurdere innkjøpsordning for trykte læremidler

For digitale læremidler finnes det en læremiddelkatalog som skal hjelpe skolene med å ta gode valg ved innkjøp. Tybring-Gjedde peker på at det ikke finnes en tilsvarende ordning for trykte læremidler.

– Vi har ikke noe tilsvarende for fysiske læremidler, og det finnes heller ingen nasjonale føringer eller veiledninger om hvilke trykte læremidler som anbefales faglig. Dette er noe vi må se nærmere på, sier hun.

Hun sier også at en godkjenningsordning er ett av flere tiltak Høyre har fått innspill om og vurderer.

– Jeg tror viljen og forståelsen nå er større for det faglige grunnlaget for fysiske lærebøker. Samtidig må det følges opp med ressurser, og kanskje også bedre mekanismer for å sikre kvalitet, sier Tybring-Gjedde.

Fysiske bøker kan bidra til sosial utjevning

Tybring-Gjedde mener fysiske lærebøker også må forstås som et tiltak for å motvirke sosiale forskjeller.

– Vi har en skole som forsterker sosiale forskjeller. Har du et godt ordforråd og mye bakgrunnskunnskap når du begynner på skolen, klarer du deg bedre. For barn som ikke har det samme utgangspunktet, blir skolen og læringen mer uoversiktlig, sier hun.

Hun peker på at konkrete tekster, øving og arbeid med fysiske bøker kan gi flere mestringsopplevelser og bidra til at elever bygger kunnskap over tid.

– Jeg tror det er undervurdert i norsk skole. Vi har tenkt at øving, lesing og pugging er utdatert, men barns hjerne fungerer ikke slik. Fysiske bøker, tekster og pensum er særlig viktig for barn som ikke nødvendigvis har mye bakgrunnskunnskap hjemmefra, sier Tybring-Gjedde.