Cathrine Sandnes blir ny generalsekretær i NFFO

– Å ansette ny generalsekretær har vært en utrolig viktig sak for styret. Hele styret er svært fornøyde med å kunne annonsere at Cathrine Sandnes er den nye generalsekretæren i NFFO fra januar 2026. Hun er jo en kapasitet av de sjeldne, og vi er veldig glade for at hun vil bruke alt sitt engasjement for faglitteratur og oversettelse hos oss, sier styreleder Marte Blikstad-Balas.

Sandnes har bakgrunn som forlagsredaktør, journalist og forfatter. Hun har hatt en markant stemme i offentligheten siden slutten av 90-tallet, blant annet som kulturredaktør i Dagsavisen og redaktør for Samtiden (fra 2006-2014).

– Gratulerer med ny jobb! Hva motiverte deg til å takke ja? 

– Tusen takk, jeg gleder meg til å møte alle sammen! NFFO er en ekstremt viktig interesseorganisasjon i norsk kulturpolitikk. En organisasjon som ivaretar norsk språk, ikke bare til bruk i hverdagen, men også som fagspråk, og som sikrer rammebetingelsene for kunnskapsproduksjon i Norge i framtiden. Jeg gleder meg til å jobbe med det vi alle brenner for, å bidra til at lesing og bøker er sentralt i samfunnet. NFFO har også en ekstremt kunnskapsrik medlemsmasse, som det vil være viktig, gøy og interessant å jobbe sammen med. Det kjennes som en viktig jobb, ikke bare for medlemmene våre, men for alle, sier Sandnes.

Andreas Liebe-Delsett, styremedlem i NFFO, som også satt i ansettelsesutvalget sier seg enig:

– Politikken som har sikret norsk som kunnskapsspråk er under sterkt press. For ansettelsesutvalget virket oppgaven med å finne en kandidat som kan lede arbeidet med å rigge den unike norske modellen de neste femti årene nesten umulig. Men med Cathrine Sandnes mener vi å ha funnet den nødvendige kombinasjonen av strategisk teft, klokhet, visjon og hjerte for det norske kunnskapsspråket.

– Størst av alt er medlemskapet

– Hva kan vi forvente med deg på plass i generalsekretærstolen? 

– Dere kan forvente en dedikert og engasjert leder, men det er viktig å si at selv om det er store, viktige endringer i bransjen og i samfunnet som NFFO må jobbe for, så er kjernevirksomheten å ivareta forfatterne og oversetterne og rettighetene deres: Størst av alt er medlemskapet. Det er et klart mål for meg at medlemmene våre opplever NFFO som et åpent sted, som det er lett å ta kontakt med, hvor man føler seg hjemme.

Sandes har jobbet i forlagsbransjen siden 2014, da hun startet som daglig leder for Manifest forlag. Hun har også ledet sakprosaavdelingen i Gyldendal (2017-19), før hun startet i sin nåværende stilling i J.M. Stenersens forlag.

– Du har lang erfaring fra forlag, hvordan kommer det til nytte i NFFO? 

– Jeg tror erfaringen fra forlag vil være svært nyttig, både for å forstå rammevilkårene som medlemmene jobber i, og i forhandlinger og kamp for å bedre rammevilkårene. Bokbransjen er en liten, men svært viktig og kompleks bransje, som det er for få som kjenner godt til. Det er lett å tenke at man flytter seg til den andre siden av bordet, når man går fra forlag til NFFO. Jeg opplever det snarere som en utvidelse – der jeg går fra å jobbe for at forfattere skal kunne skrive best mulig, til å jobbe for at alle forfattere og oversettere, inkludert lærebokforfattere, skal kunne få ut det beste av seg selv i bokform.

Vil jobbe for en forent bokbransje

– Hva ser du på som de største utfordringene for faglitteraturen nå? 

– Trusselen fra engelsk som fagspråk, konsekvensene som digitalisering og KI har for kunnskapsproduksjonen – hvor lærebokforfattere er helt sentrale, og språkutvikling – der oversetterne også er særlig viktige. Samt en bokbransje som opplever fall i omsetning og inntekter og, som i møte med alt dette, må samles rundt det man er enige om, i stedet for å slåss seg imellom.

Fram til Sandnes starter i januar holder Jørgen Lorentzen fram som midlertidig generalsekretær. – Planen nå er dermed å fortsette med alt det gode arbeidet vi allerede gjør i NFFO på alle fronter, og samtidig sikre en fin overgang mellom Jørgen og Cathrine, sier styreleder Marte Blikstad-Balas.

En hund etter sakprosa

– Hva er tittelen på din framtidige biografi? 

– Mener du hvilken biografi jeg skal skrive en gang i tiden? «Mitt liv som hund». Der skal jeg skrive om en stor, klumsete valp som forsøker å bli førerhund. Han har selvsagt en storebror som får til alt og vet best, han blir politihund. En lillebror som er veldig grei og veldig modig, han blir redningshund. En søster som er prektigheten selv, hun er den eneste som klarer opptaket til førerhundprøven. Mens min hund, han jeg skal skrive om, blir kosehund i en familie og oppdager at det har sine fordeler det og.

– Kan du trekke fram noen sakprosabøker som var viktige i oppveksten din?

– Som liten leste jeg boka om «Varga» i fillebiter. Det handlet – ja, det er kanskje mulig å gjette det – om en husky… Så leste jeg en liten bok om sjakk for nybegynnere, og slo en gutt som var åtte år eldre enn meg, fordi jeg gjorde nøyaktig det som sto i boka. Det ble temmelig dårlig stemning, men det var verdt det. Siden har jeg ikke spilt et eneste slag, så man kan si at jeg ga meg på topp.

– Hvis dine nærmeste venner skulle beskrevet det med tre ord, hvilke ville de vært? Og hvordan vil en du har hatt lederansvar for beskrive deg? 

– Jeg spurte like godt venninna mi. Hun sa «skarp, snill og morsom». Det var pent sagt. Hun kunne ha svart «en elendig kokk», «mister ofte nøklene» eller «kjedelig på fest». Og så spurte jeg en jeg har hatt lederansvar for. Han svarte «klok, raus og veldig gøy å jobbe med» - det ble riktignok litt flere enn tre ord, men det var også veldig pent. Han kunne ha sagt, «behersker ikke teknologi», «komisk dårlige PowerPoints» eller «dårlig på detaljer».

Venninnen min kom for øvrig tilbake med og sa «glad i folk», som jo er tre ord, «men kanskje aller mest i hunder».