Medvind for sakprosaen i 2025

Det er lett å begynne med alt som er krevende. Bekymringer for leseferdigheter. Kampen om oppmerksomheten i en skjermtung hverdag. Et offentlig ordskifte der tempo ofte slår ettertanke. Og ikke minst KI, som utfordrer både opphavsrett, arbeidsvilkår og tillit til tekst.

Alt dette er reelle motbakker for sakprosafeltet, og for dem som skriver, oversetter, redigerer og formidler.

Likevel, om vi ser tilbake til 2025, er det også mye som gir grunn til optimisme. Tallene, bøkene, prisene og menneskene bak dem forteller en annen historie.

Et bokår som endte i pluss

Mot slutten av året kom tallene mange hadde håpet på. Boksalget økte. Bokhandlerforeningen meldte at det er solgt flere bøker i 2025 enn både i fjor og forfjor – rundt 7,1 millioner før juleinnspurten var over. November alene var nesten 20 prosent høyere enn samme måned året før.

Det merkes i butikkene. Hos Ark ble høsten omtalt som den sterkeste i kjedens historie. Ifølge kjeden omtaler de ikke faktiske tall, men melder at har vært en tosifret vekst. Og hos Norli sa markedsdirektør Caroline Heitmann at salgsøkningen var så kraftig at de «klør seg litt i hodet». Det er ikke hverdagskost i en bransje som i flere år har kjent på motvind.

Også her står sakprosaen i fronten.
– «Grunnboka» og «Ufred» har i år skapt forlags- og bokhandelshistorie. Vi snakker om historisk høye tall, sier kommunikasjonssjef Tone Hansen i Cappelen Damm til VG om bøkene til Eyvind Hellstrøm og Åsne Seierstad..

Prisene som løftet fram året

2025 ble også et sterkt år for sakprosaen i de litterære prisutdelingene. Priser og nominasjoner som viser et høyt kvalitetsnivå i norsk sakprosa, og en imponerende bredde – fra det dypt personlige til det historisk, filosofisk og politisk orienterte, og fra voksne lesere til barn og unge.

Åsne Seierstad slo det VG omtalte som “storeslem” og ble sannsynligvis den store prisvinneren i 2025. Hun fikk både Brageprisen i sakprosa og Bokhandlerprisen – en sjelden dobbel anerkjennelse. Samtidig vant Barnas Verdshistorie» av Erna Osland, illustrert av Victoria Sandøy Brageprisen for sakprosa for barn og unge.

Johanne Rogndal mottok Bokhandelens sakprosapris for Instukid. Mine år på ungdomsavdeling, og markerte en ny generasjon sakprosaforfattere som kombinerer personlig erfaring med et tydelig samfunnsblikk og litterær kraft. Prisen for beste sakprosabok for voksne gikk til Sigurd Hverven for Hegel. En ganske enkel bok om en vanskelig filosof, mens Thea Selliaas Thorsen ble tildelt prisen for beste oversettelse for Metamorfoser av Ovid.

På oversettersiden ble Egil Halmøy tildelt Rosettaprisen under Hieronymusfeiringen for sin oversettelse av Neige Sinnos Trist tiger, NFFOs pris for fremragende sakprosaoversettelse. Under samme feiring gikk Bastianprisen 2025 til Ute Neumann, hedret for sitt mangeårige arbeid med å gjøre krevende sakprosatekster tilgjengelige på norsk. Også Kulturdepartementets oversetterpris ble delt ut dette året, til Øystein Vidnes for hans oversettelse av Roberto Arlts Sju galningar – en viktig påminnelse om hvor avgjørende oversetterarbeidet er, også for de yngste leserne.

I tillegg ble Rima Iraki nylig kåret til «Årets stemme» av magasinet KK for sin sterke formidling av palestinsk historie og boken Flukten fra Palestina. Bastianprisen for barne- og ungdomslitteratur gikk til Stéphanie Lutz de Miranda for oversettelsen av tegneserieserien Zora av Judith Peignen fra fransk til norsk.

Også norske lærebøker gjorde det stort ifjor. For aller første gang fikk et norsk matematikkverk gull i BELMA-konkurransen. Matematikk 1 av Hanne og May-Else, tidligere lærere på Rødtvet, fikk ifjor fortjent oppmerksomhet for sitt verk som de brukte mer enn ti år på å utvikle et læreverk som kombinerer forskning og praksis.

Tid til å skrive – og nye stemmer på vei

Prisene er viktige. Men like viktig er det som gir rom for at nye bøker faktisk kan bli til. I 2025 har NFFO delt ut 71 millioner i stipender. Og vi gleder oss til å se bøkene vi har støttet i bokhyllene etter hvert.

Derfor var det også en gledelig nyhet at Merete Franz i 2025 ble tildelt NFFOs arbeidsstipend for oversettere. Et stipend som gir rom for det som ofte er den knappeste ressursen: tid. Tid til fordypning, presisjon og faglig tålmodighet. I tillegg fikk Kristina Quintano, Erika Fatland, Reidar Müller, Andreas Tjernshaugen og Ingeborg Solbrekken NFFOs gjeveste støtteordning – 3-årig arbeidsstipend.

Samtidig fortsetter NFFOs forfatterskole å være en motor for rekruttering og utvikling av nye stemmer i sakprosaen for barn og unge. I året som gikk har vi sett flere tidligere studenter ta steget videre med egne prosjekter, blant dem Ragnhild Holmås , Gøril Sæther, Maria Philippe Rossi og Nora Evensmo Hvistendal. De representerer ulike retninger og uttrykk, men felles for dem er et tydelig engasjement for faglig formidling og et håndverk utviklet i fellesskap med andre sakprosaskribenter.

Prosalonger og medlemmenes initiativ

2025 har også vært et år der NFFOs medlemmer selv har bidratt sterkt til å holde sakprosaen levende.

Prosalongen rundt om i landet har samlet sakprosaforfattere og oversettere til åpne samtaler om skriving, metode, formidling og vilkår – og vist hvilken kraft som ligger i å møtes og dele erfaringer. Alta arrangerte prosalong og medlemstreff lanseringsfest i november for første gang. Et arrangementet som fikk også oppmerksomhet i Altaposten .Samtidig hadde Oslo rekordmange påmeldte og totalt 170 medlemmer deltok på arrangementet i samme måned.

I tillegg har mange medlemmer stått bak egne arrangementer, opplesninger, seminarer, podkaster, opprop og samarbeid. Disse initiativene er kanskje ikke alltid de mest synlige, men de er helt avgjørende for å bygge miljø, faglig fellesskap og offentlig samtale. Her fortjener medlemmene og NFFOs regionskontakter ros for engasjementet, rausheten og viljen til å bidra.

Medvind å ta med seg videre

Fjoråret har ikke fjernet utfordringene for sakprosaen. Men det har gitt oss konkrete tegn på medvind. For alle som jobber med sakprosa, er dette verdt å ta med seg inn i 2026. Som motivasjon. Som påminnelse om hvorfor vi holder på. Og som bekreftelse på at arbeidet faktisk betyr noe. En annen god nyhet fra i fjor som vil vise resultater i år, er så klart vår nye generalsekretær Cathrine Sandnes, som startet sin første offisielle arbeidsdag hos NFFO i dag.