Disse har fått arbeidsstipend i år

Hensikten med stipendet er å støtte frilansforfattere for at de skal kunne realisere langsiktige og tidkrevende prosjekter og skriveprosesser. Det deles ut fem stipender i året og stipendet skal resultere i minst én bok eller en annen faglitterær utgivelse. Hvert arbeidsstipend er på 318 352 kroner i året (2025), noe som tilsvarer 955 056 kroner til sammen i løpet av en treårsperiode.

Kristina Quintano

Hva skal du bruke arbeidsstipendet til?

Å skrive de bøkene jeg skriver krever enormt mye reising. Jeg må befinne meg der kildene er og der historiene er, og ofte er det i områder med konflikt og nød. Boken som blir hovedprosjektet de kommende årene er et omfattende prosjekt om moderne slaveri. Både ute på åpent hav og på jorder og åkrer like ved der turister koser seg blir mennesker utsatt for slavelignende tilstander. Dette er en del av vår samtids historie, men det tar lang tid å få ofrene til å åpne seg. Jeg skal oppholde meg i avsenderland som Tunisia, Algerie, Senegal og Marokko, men også intervjue mange titalls mennesker i mottakerland som Spania, Italia, Hellas og Malta. Det krever at jeg er der kildene mine er og at de som vil snakke opplever min genuine interesse og ekte tillitt. Samtidig skal et liv i Norge med familie, barn og mann også henge i hop så et slikt stipend gjør det uten tvil enklere å realisere noe så omfattende og tidkrevende. Mine bøker handler nesten utelukkende om krise, flukt og nød.

Men, jeg har en hemmelig bok til i ermet som ikke handler om flukt i dag. Dette stipendet gir meg muligheten til å realisere også dette prosjektet og jeg gleder meg veldig til å skrive om noe som ikke bare handler om andre menneskers lidelser.

2. I hvilken grad hjelper arbeidsstipendet deg i å få gjort det du planlegger?

Jeg er både ydmyk og svært takknemlig for denne tilliten fra stipendkomiteen. Jeg sto og malte min mormors gamle kommode da jeg mottok beskjeden og holdt på å velte et spann med sort lakkmaling i ren og skjær glede. Jeg vet at dette stipendet henger svært høyt og jeg er veldig glad. Boken ville blitt skrevet uansett, men det er ingen tvil om at den nå både blir bedre og grundigere. Jeg har ingen tro på at den sultne, og økonomisk bekymrede kunstneren, skaper den beste kunsten. Jeg vet selv at når jeg har noe økonomisk ro og trygghet, og ikke må si ja til alle små krevende oppdrag som gjør at jeg ikke får satt av skrive (og reise) tid, så blir det også bedre bøker. Det blir en annen bok når du kan fordype deg lenge (og lenge nok) i et tema. Jeg skriver også om så dystre temaer at jeg selv blir mentalt utslitt. Nesten all min tekst handler om å dokumentere menneskerettighetsbrudd, død, lidelse, krigens kostnader og sivile tap. Jeg blir sliten og lei meg av å skrive disse bøkene, så noen ganger må jeg rett og slett ta hviledager for å orke egen tekst. Da er det fint å ikke måtte klemme inn et foredrag med fem timers kjørevei. Dette stipendet gir en faktisk ro og trygghet.

3. Hva tror du skilte din søknad fra de andres? Og hvilket råd ville du av din erfaring gitt dine kollegaer som skal søke neste år?

NFFO er opptatt av at de som får støtte til ulike prosjekter, uansett om det er arbeidsstipend eller prosjektstipend, skal resultere i bøker som blir utgitt. Jeg tror det er viktig å være tydelig på at man er leveringsdyktig og at man har et prosjekt man selv har tro på og som også er av noe allmenn interesse. Det viktigste rådet er å søke, å ha en plan for sitt prosjekt og sitt forfatterskap og å systematisk gå gjennom de punktene det står på NFFOs nettsider at skal være med. En god søknad og et godt prosjekt holder ikke om man ikke svarer på «oppgaven»

Erika Fatland

1. Hva skal du bruke arbeidsstipendet til?

Til å skrive bok fra en del av verden som jeg ikke har skrevet om tidligere. Egentlig er dette prosjektet en del av et enda større prosjekt på i alt tre bøker, men da snakker vi et tiårsperspektiv, minst.

2. I hvilken grad hjelper arbeidsstipendet deg i å få gjort det du planlegger?

Mine prosjekter er kostbare å gjennomføre og tar lang tid, så det betyr veldig mye å få den forutsigbarheten et treårig arbeidsstipend gir. Jeg skulle bare ønske at det fantes mange flere langsiktige stipender for sakprosaforfattere, slik at enda flere forfattere kunne få den samme forutsigbarheten. Jeg fikk treårig arbeidsstipend fra NFFO første gang da jeg skulle skrive «Grensen», og det stipendet ble helt avgjørende for meg. «Grensen» var jo også et stort og omfattende prosjekt, og på det tidspunktet hadde jeg mindre å rutte med enn da jeg levde på Lånekassen. Uten det stipendet er det ikke sikkert jeg ville vært forfatter i dag.

3. Hva tror du skilte din søknad fra de andres? Og hvilket råd ville du av din erfaring gitt dine kollegaer som skal søke neste år?

Omfanget på prosjektet, kanskje. Jeg søkte stipend til et stort prosjekt som vil kreve mye tid og ressurser. Kanskje spilte det også inn at jeg etter hvert er blitt en etablert forfatter, med flere bøker bak meg. Men da jeg søkte stipend til å skrive «Grensen» i 2014, var jeg fremdeles nokså ny som forfatter og likevel fikk jeg stipend. Tenkt stort, søk stipend

Reidar Muller

1. Hva skal du bruke arbeidsstipendet til?

Jeg skal jobbe med to nye populærvitenskapelige bokprosjekter. Det ene er for voksne og den andre for barn. Målet er å skape underholdende og tankevekkende bøker som gir leseren en bedre forståelse av planeten vår.

2. I hvilken grad hjelper arbeidsstipendet deg i å få gjort det du planlegger?

Da NFFO ringte meg og fortalte at jeg fikk stipend, kjørte jeg tilfeldigvis forbi Hamar: Det føltes litt som om jeg hadde vunnet i lotto. Jeg ble veldig lettet: Stipendet gjør at jeg kan prioritere skrivingen fremfor annet arbeid i de neste årene.

3. Hva tror du skilte din søknad fra de andres? Og hvilket råd ville du av din erfaring gitt dine kollegaer som skal søke neste år?

Dette er et vanskelig spørsmål. Jeg har jo tidligere sittet i NFFOs stipendkomiteer selv og av erfaring vet jeg at det av og til er litt stang inn eller stang ut. Det er mange gode søknader som får og mange gode søknader som ikke får. Det gjelder derfor ikke å gi opp.

Jeg søkte også treårig-stipend for et par år siden uten å få støtte. Denne gangen forsøkte jeg å skrive grundig om mitt forfatterskap så langt, hvor jeg vil med det og hva jeg vil bli bedre på. Jeg redegjorde også ordentlig om selve prosjektet mitt. Hva skal jeg skrive om, rent tematisk? Hvordan skal jeg gjøre det? Og hvilke grep skal jeg bruke for å skape god sakprosa?!

Ingeborg Solbrekken

1. Hva skal du bruke arbeidsstipendet til?

Først og fremst til en rekke arkivstudier i inn- og utland, dernest til disposisjon og utforming av gode tekster.

2. I hvilken grad hjelper arbeidsstipendet deg i å få gjort det du planlegger?

Mitt prosjekt ville på grunn av sitt omfang og sine kostnader ikke ha vært realiserbart uten et betydelig stipend. Det kom som ‘julaften på kjærringa’. Jeg måtte kjøre inn i en busslomme da NFFO ringte.

3. Hva tror du skilte din søknad fra de andres? Og hvilket råd ville du av din erfaring gitt dine kollegaer som skal søke neste år?

Jeg har ikke lest de andres søknader, så dette kan jeg ikke svare på. Det jeg vet er at min prosjektbeskrivelse svarte utførlig på de spørsmål som NFFO stiller. Dette er nok en forutsetning. Dernest redegjorde jeg ganske klart for hva jeg ville med prosjektet. Det er også viktig.

Andreas Tjernshaugen

1. Hva skal du bruke arbeidsstipendet til?

Jeg skal gjennomføre et stort og krevende bokprosjekt. Planene er såpass ambisiøse at det var litt sånn skrekkblandet fryd jeg følte da de ringte fra NFFO med den fantastiske nyheten om at jeg fikk tildelt stipend. Akkurat hva boka skal handle om, er jeg ikke klar til å offentliggjøre enda.

2. I hvilken grad hjelper arbeidsstipendet deg i å få gjort det du planlegger?

Dette bokprosjektet hadde vært umulig å gjennomføre uten stipendet. Jeg har jo, som de fleste andre, regninger som skal betales og hadde ikke hatt råd til å sette av tilstrekkelig med tid uten denne finansieringen. Da måtte jeg gjort noe annet som ga sikker inntekt.

3. Hva tror du skilte din søknad fra de andres? Og hvilket råd ville du av din erfaring gitt dine kollegaer som skal søke neste år?

Vanskelig å si, men jeg brukte en god del tid på å skrive søknaden. Det tror jeg merkes. Omtalen av bokas innhold og de forskjellige undertemaene er presis og detaljert, og det samme har jeg forsøkt å få til når jeg beskriver formen på boka jeg vil skrive og hvordan arbeidet skal gjennomføres. Og så gir jeg en skikkelig oversikt over hva slags kilder jeg skal bruke og hva som er skrevet om emnet fra før. Jo mer konkret du greier å være, jo mer overbevisende tror jeg det virker for den som leser søknaden. Når prosjektet skal settes i gang for alvor, får jeg jo igjen for tiden jeg brukte på å arbeide med søknaden. Det blir i praksis en tjuvstart på bokarbeidet – som riktig nok kunne ha føltes litt bortkastet hvis det ikke ble noe av. Så rådet må vel bli: Har du først en ide du tror er så god at prosjektet kanskje kan fortjene arbeidsstipend, bør du prøve å rydde tid til å skrive en ordentlig gjennomarbeidet søknad. Ja, og få noen til å lese gjennom i god tid før du sender inn. Når du tenker så det knaker for å utvikle nye ideer og store planer, er det ekstra lett å formulere noe på en dum måte som leseren ikke vil forstå, eller som ikke får fram det beste i prosjektet.