Et forfatterskap bygget på språkglede

Hvert år tar NFFO inn studenter til forfatterskolen, der ideene til fremtidige bøker formes, prøves ut og utvikles. I år har vi snakket med tidligere studenter om bokprosjektene deres, stipendsøking og hva skolen har betydd for deres forfatterskap.

Hun er 37 år gammel, bosatt i Oslo, skriver Donald Duck-historier og har bakgrunn fra språkfag og lingvistikk. Etter å ha skrevet barnebøker om ord er hun nå aktuell med sin første store språkbok for voksne, Hva er det du sier? – en samling av kuriøse historier, fakta og funn som gjør at språket aldri kjennes tørt.

– Jeg får lov til å fråtse i språkets godteridisk. Jeg har bladd meg gjennom de tjukkeste ordbøkene jeg kunne finne, på språk jeg kan og språk jeg ikke kan, og samlet de rareste og morsomste historiene, sier hun.

En bok full av funfacts

Byer, matretter og kjendiser har språklige koblinger som skjuler seg i bakgrunnen.

– Det finnes en peruansk fotballspiller som heter Osama Vinladen – med en lillebror kalt Saddam Hussein.

Også matretter har opprinnelseshistorier som er samtaleverdige.

— Sandwichen, for eksempel, ble oppfunnet av kokkene til Lord Sandwich. Han elsket å gamble og nektet å ta pauser fra kortspillet sitt for å spise med kniv og gaffel, så kokkene måtte finne på noe han kunne holde i én hånd mens han fortsatte å gamble med den andre. Og faktisk – ordet lord betyr ‘brødbeskytter’, mens lady viser til hun som knadde deigen.

Holmås håper boka kan gjøre samtaler morsommere.

– Ingen skal trenge å kjede seg rundt lunsjbordet når man kan dra frem en språkhistorie på sparket, sier hun.

Men til syvende og sist handler alt om gleden ved språk for Holmås.

– Jeg vil vise at ordene rundt oss rommer historier som ofte er mer utrolige enn fiksjonen, sier hun.

Forfatterskolen som springbrett

Holmås gikk på NFFOs forfatterskole i 2021–22 og peker på den som et vendepunkt. Den resulterte i hennes første språkbok, Ordenes hårreisende hemmeligheter (Aschehoug, 2023).

– Jeg hadde helt sikkert safet med å lage en mye streitere bok om jeg ikke gikk på forfatterskolen. Og det hadde jo ikke vunnet fire priser eller blitt lagt merke til. Hvis boka hadde vært stram og kjedelig, ville den bare forsvunnet.

Forfatterskolen gjorde at Ragnhild turte å satse. Hun trekker særlig frem hvordan tilbakemeldingene tvang henne til å spisse prosjektet. Det gjorde at hun ble mye mer konsentrert om prosjektet hele veien.

– Det å stadig levere tekster, få respons og skjerpe ideen underveis gjorde boka mye sterkere, sier hun.

Stipendet som livnærte forfatterskapet

Og i september i år kommer altså hennes språkbok for voksne, Hva er det du sier?, på Kagge forlag. For å kunne fullføre boka søkte hun stipend. En søkeprosess som hjalp selve bokprosjektet.

— Å søke er en veldig skjerpende øvelse i seg selv. Man søker ofte i en tidlig fase, når prosjektet fortsatt er litt generelt og ullent. I søknaden blir man nødt til å ta stilling til bokas reneste essens.

Da hun fikk innvilget søknaden i juni, feiret hun med hele familien.

– Det var en vinn eller forsvinn-situasjon for meg som forfatter på det tidspunktet. At jeg fikk stipend betydde at jeg kan betale husleia. Det er så brutalt som det, sier hun.

Hun har også hjulpet andre med søknader, og mener prosessen i seg selv er nyttig.

– Man må klare å koke prosjektet ned til tre enkle spørsmål: Hva er boka, hvorfor skal den finnes, og hvem skal lese den.. Det gjør deg bedre rustet, enten du får ja eller nei, sier hun.